Kvinnehelse gjennom livet – ny brosjyre
Vi har lenge ønsket å lage denne brosjyren! Her har vi samlet alt vi kan tilby av hjelpemidler til en kvinne gjennom livet. I brosjyren har vi delt inn kvinnens liv i…
Publisert
Vagusnervestimulering
Siste gang revidert januar 2026
Vagusnervestimulering kan påvirke en rekke funksjoner i hjernen og kroppen, og stimulering av ørets gren av vaguserven får stadig større opmmerksomhet i internasjonal forskning[i]. Det finnes både invasive teknikker med implantert elektrostimulatorer, og noninvasive metoder som stimulerer gjennom huden. De noninvasive metodene har vært i bruk i ca 20 år, men det er relativt nytt med den utstrakte bruken vi ser i dag. Vi anbefaler kun å gjøre vagusnervestimulering under veiledning av kyndig helsepersonell.
Ubalanse mellom sympatisk og parasympatisk aktivitet i vagusnerven kan knyttes til en rekke tilstander[ii], herunder hjertesvikt[iii], irritabel tarm (IBS)[iv] og kroniske smertesyndromer[v], og det dreier seg ofte om en overaktivitet i sympatikus sammenliknet med parasympatikus. Vagusnervestimulering kombinert med pusteteknikker som gir dyp og sakte pust virker lovende som et medikamentfritt alternativ til smertelindring[vi],[vii].
Vagusnerven
«Vagus» betyr «vidvankende» og er den største av hjernenervene. Den er hovednerven i det kraniale parasympatiske nervesystemet. Vagusnerven har grener helt fra hodet og ned til abdomen. Den består av Aβ (berøring og trykk) og Aδ (skarp smerte og temperatur)[viii], samt C-fibre (diffus og kronisk smerte)[ix].
Hvorfor transkutan vagusstimulering?
Ved bruk av invasiv vagusnervestimulering er det rapportert tilfeller av hjertepåvirkning grunnet utilsiktet stimulering av efferente cardiale vagusfibre. Det er også rapportert hørselsforstyrrelser, smerter, tap av hudfølsomhet, infeksjoner og hematomer rundt insisjonsområdet.
Disse risikoene elimineres ved bruk av transkutan stimulering, og fMRI studier har vist at transkutan stimulering påvirker samme hjerneområder som invasiv stimulering av vagusnerven[x]. Ved transkutan vagusnervestimulering vil man kun påvirke afferente fibre, og valg av side er derfor ikke av betydning. Dette står i kontrast til invasiv vagusnervestimulering hvor stimulering på høyre side vil kunne påvirke sinoatrial knute (bradykardi), og stimulering på venstre side vil kunne påvirke atrioventrikulær knute[xi]. Likevel velger noen å kun stimulere på venstre side for være på den sikre siden. Denne vurderingen på behandlende helsepersonell gjøre.
Ørets innervasjon
Vagusnervens aurikulære gren går helt ut til det ytre øret, og er dermed lett tilgjengelig for noninvasiv transkutan stimulering. I motsetning til mer invasive Vagusnervefibre i ytre øret begrenser seg til områdene tragus, utspring av helix og cymba conchae (se figur over for omtrentlig dermatom).
Det er viktig å være klar over at individuelle variasjoner i den aurikulære nervens anatomi og tilhørende dermatom kart kan være store.
Plassering av elektrode:
Til vagusnervestimulering benyttes 1 dobbel øreklips i karbonfiber. Øreklips er ikke standardutstyr med våre NeuroTrac-apparater.
Forholdsregel: Vi anbefaler kun å gjøre vagusnervestimulering under veiledning av kyndig helsepersonell. Se egen veileder for mer informasjon om vagusnervestimulering.
Bildet viser standardplassering av elektroder med øreklips på tragus. Alternativt kan øreklipsen festes til helix.
Apparatinnstillinger og anbefalt program:
NeuroTrac MultiTENS og MyoPlus Pro er i utgangspunktet ikke ferdig innstilt med de anbefalte vagusnervestimuleringsprogrammene, Sjekk derfor dette nøye når du får apparatet ditt. Quintet AS gjør dette ved forespørsel og etter avtale med noen helseforetak, og alle terapeuter som er kjent med apparatene våre (se vår behandleroversikt her) gjør dette enkelt og sikkert. MultiTENS skal da være spesielt innstilt med 3 programmer for vagusnervestimulering (PC1, PC2 og PC3) og som regel så stilles et standard vagusprogram i «Tilpasset 10» i MyoPlus Pro. Program PC1 i MultiTENS og «Tilpasset 10» i MyoPlus Pro inneholder de vanligste parameterne som er brukt for transkutan vagusnervestimulering i forskning. Vi har også laget et program PC2 i MultiTENS med de nest vanligste programmene. PC3 er et «burst»-program som blant annet kan benyttes ved vagusnervestimulering for hodepine eller migrene.
Strømstyrken økes basert på pasientens tilbakemelding, og de fleste med normal innervasjon vil ligge et sted mellom 2 og 6 mA. Målet er at pasienten kjenner en prikkende følelse uten smerter eller ubehag. De fleste vil oppleve strømmen litt sterkere de første 1-2 sekundene ved riktig strømstyrke før prikkingen går over til en behagelig murring. Stimuleringen skal ikke være smertefull!
Non-nociseptiv stimuli rekrutterer primært myeliniserte Aβ-fibre, fremfor Aδ-fibre som medierer smerte. Aβ-fibre er bredere og dermed også lettere å rekruttere. Når det gjelder frekvens vil 20-25 Hz egne seg for stimulering av parasympatikus, mens langt lavere frekvenser på 0,5 til 10 Hz vil egne seg for stimulering av sympatikus. 20-25 Hz vil rekruttere fortrinnsvis Aβ-fibre, og frekvenser på 0,5-10 Hz vil rekruttere fortrinnsvis Aδ eller C-fibre (smerte).
Hjerterytme kan være en brukbar systemisk parameter på stimulering av vagusnerven. En studie av Polak et al.[xiii] fant at strømstyrke på 8 mA ga best effekt hos friske deltagere. I en studie hos mannlige deltagere med angina fant man ingen effekt på hjerterytme, men likevel signifikant reduksjon i antall ventrikulære ekstrasystoler[xiv].
Effekten av stimulering økes ved bruk av «burst»-stimulering – dvs. flere korte impulser tett etter hverandre[xv].
Vi anbefaler ca. 12 minutter behandlingstid hver dag i 6-12 uker før man vurderer effekt.
Mulige bivirkninger:
Ingen alvorlige bivirkninger er beskrevet i litteraturen, men det mangler enda en del forskning før vi kan slå noe fast med sikkerhet. Forbigående sammentrekning i ansiktsmuskulatur er beskrevet ved stimulering av cervikal vagusgren (hudelektroder i nakkeområdet). Vi anbefaler derfor å utføre vagusnervestimulering med minst én øreklips. Forbigående hodepine og nasofaryngitt er beskrevet som mulige bivirkninger i litteraturen. [xvi]
Gode oversiktsartikler:
[i] Kaniusas et al. (2019). Current directions in the auricular vagus nerve stimulation I – a physiological perspective. Front. Neurosci.
Kaniusas et al. (2009). “Adaptive auricular electrical stimulation controlled by vital biosignals,” in Proceedings of the 2nd International Conference on Biomedical Electronics and Devices (BIODEVICES), Porto, 304–309. doi: 10.5220/0001779703040309
[ii] Farmer et al. (2016) Vagus nerve stimulation in clinical practice. Br J Hosp Med (Lond)
[iii] de Ferrari GM et al. (2011) Chronic vagus nerve stimulation: a new and promising therapeutic approach for chronic heart failure. Eur Heart J
[iv] Ghia et al. (2006) The vagus nerve: a tonic inhibitory influence associated with inflammatory bowel disease in a murine model. Gastroenterology
[v] Farmer et al. (2016) Vagus nerve stimulation in clinical practice. Br J Hosp Med (Lond)
[vi] Botha C et al. (2015) Preliminary report: modulation of parasympathetic nervous system tone influences oesophageal pain hypersensitivity. Gut
[vii] Farmer et al. (2014) Psychophysiological responses to visceral and somatic pain in functional chest pain identify clinically relevant pain clusters. Neurogastroenterol Motil
[viii] Safi et al. (2016). Myelinated axons in the auricular branch of the human vagus nerve. Anat. Rec.
[ix] Standring et al. (2016). Gray’s Anatomy, The Anatomical Basis of Clinical Practice, 41st Edn. Amsterdam: Elsevier Publisher.
[x] Frangos et al. (2015) Non‐invasive access to the vagus nerve central projections via electrical stimulation of the external ear: fMRI evidence in humans. Brain Stimul
[xi] Kaniusas et al. (2019) Current Directions in the Auricular Vagus Nerve Stimulation II – An Engineering Perspective. Front. Neurosci.
[xii] Epilepsi: Martlé et al. 2014; Szabó et al. 2017
[xiii] Polak et al. (2009). Far field potentials from brain stem after transcutaneous vagus nerve stimulation: optimization of stimulation and recording parameters. J. Neural. Transm.
[xiv] Popov et al. (2013) Drug-free Correction of the Tone of the Autonomic Nervous System in the Management of Cardiac Arrythmia in Coronary Artery Disease, Int J BioMed.
[xvi] Redgrave et al. (2018) Safety and tolerability of transcutaneous vagus nerve stimulation in humans; a systematic review. Brain Stimul
