Studie: Vagusnervestimulering og endometriose
Endometriose er en tilstand hvor vev som likner livmorslimhinnen (endometrium) befinner seg utenfor livmoren. Adenomyose heter det dersom slimhinnevevet befinner seg i livmorens muskellag. Livmorslimhinnevevet kan befinne seg på tarmer, blære, eggstokker, bukhinne eller andre steder i bekkenet. De som har endometriose er ofte plaget med sterke menstruasjonssmerter og/eller kroniske smerter. Tilstanden er sannsynligvis svært underdiagnostisert og underbehandlet. Det har heldigvis nylig vært både medieoppmerksomhet og politisk oppmerksomhet rundt denne tilstanden, som antas å ramme 5-10 % av norske kvinner. Sannsynligheten for å utvikle endometriose øker med alderen, og forekomsten er på sitt høyeste rundt 40-års alderen.
Vi vet lite om denne kvinnesykdommen, og det finnes ikke så mange gode behandlingsalternativer. For enkelte kan smertene holdes i sjakk med p-piller og anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs), og noen tyr til kirurgi i et forsøk på å fjerne endometriose-vevet. Noen blir kvitt plagene med kirurgi, men for mange er det nesten umulig å få bukt med plagene uten å ty til kunstig tidlig overgangsalder. NRK skrev nylig om Maria (21) som startet på denne drastiske behandlingen for å bli kvitt de invalidiserende smertene sine. Uansett behandlingsalternativer og utveier så må disse kvinnene i mye større grad tas på alvor og få anerkjennelse for sykdommen.
En lovende og ny behandlingsform er såkalt vagusnervestimulering. Ved noninvasiv vagusnervestimulering stimulerer man en aurikulær (øre) gren av vagusnerven. Elektrostimuleringen er ikke smertefull, og gjøres ved en elektrode som er formet som en øreklips. Flere studier har vist at kvinner med endometriose har lavere vagal tonus, dvs. lavere aktivitet i vagusnerven, enn sine friske motparter. Dette igjen tyder på en ubalanse hvor det er høyere aktivitet i det sympatiske nervesystemet enn det parasympatiske. Vi vet ikke hvorfor det er slik, eller hvilke implikasjoner det kan ha for behandling og sykdomsforståelse, men vagusnervestimulering ser ut til å øke tonusen i vagus, bl.a. i følge studien «Reduced vagal tone in women with endometriosis and auricular vagal nerve stimulation as a potential therapeutic approach» (2021).
I studien viser forskerne til at vagusnervestimuleringen er en billig, enkel og noninvasiv behandlingsform som tidligere også er vist å være effektiv i behandlingen av depresjon. Artikkelen har en bred tilnærming, og undersøker også inflammatoriske signalveier og virkningsmekanismer. Studien viser at det autonom ubalanse, og at vagusnerven spiller en sentral rolle i denne ubalansen. Vi håper det kommer flere studier på temaet, og følger spent med!
