Martin er en mann i 50-årene som ønsker å dele sin erfaring i håp om at flere i liknende situasjoner kan få hjelpen de trenger. Han har en progressiv nevrologisk sykdom som gradvis har ført til at han de siste årene har brukt rullestol. Han er i full jobb.
I ungdomsårene hadde han normal gangfunksjon, selv om han nok har hatt plagene lenger enn han har innsett når han ser tilbake. Selv har han tenkt på seg selv som funksjonsfrisk og hatt god seksualfunksjon. Han gjennomførte militærtjenesten, men fikk etter hvert gradvis tap av førlighet.
Sykdommen har medført operasjoner med påfølgende rehabiliteringsopphold. Selv om disse oppholdene var gode var det aldri noen som tok opp tema seksuell helse. Selv tenker Martin at det kanskje skyldes at sykdommen er progressiv. Selv om han har tapt like mye seksualfunksjon som en ryggmargsskadepasient så har funksjonstapet vært så gradvis at det ikke virker som om noe helsepersonell har tenkt på at dette er en tematikk som opptar Martin. Kanskje “atypiske” diagnoser og tilstander havner utenfor under han?
“Folk er mye mer opptatt av at jeg har mistet gangfunksjonen, men det taklet jeg veldig bra egentlig. Det var mye verre for meg å miste seksualfunksjonen, men den var det ingen som snakket om.”
Martin kom over seksualtekniske hjelpemidler ved en ren tilfeldighet. Han var inne på Helsenorge.no og leste om noe helt annet da han leste “seksualtekniske hjelpemidler”. Han klikket seg inn av ren nysgjerrighet og oppdaget ganske raskt at han selv kunne ha rett på et slik hjelpemiddel. Det hadde aldri slått ham å prøve sexleketøy, og å oppsøke ne sexleketøybutikk for å få råd og veiledning var enda mer utenkelig. Men her var det altså svart på hvitt: Hjelpemidler på lik linje med en hel rekke andre kunne han få kostnadsfritt.
Det første han gjorde var å oppsøke fastlegen. Han kvidde seg mye for timen. En kvinnelig fastlege i samme alder som han selv. Hva ville nå hun tenke? Hvordan ville dette påvirke lege-pasientforholdet? Til sin lettelse opplevde han legen som både profesjonell og forståelsesfull. Hun bidro til å normalisere temaet og behovet.
“Det har vært helt avgjørende. Å bli møtt med lave skuldre og en normalitet har gjort at jeg har turt å ta tak i et tema jeg nesten hadde gitt opp.”
Martin har prøvd en Arcwave masturbator fra NAV-ordningen. Han er veldig fornøyd med denne, og følger en lukket dør har åpnet seg igjen. Nå ønsker han å prøve noen andre hjelpemidler også. Hovedutfordringen hans er at han trenger kraftigere stimuli enn han klarer å gi selv.
“Noe av det fineste med hjelpemiddelet er at jeg og kona har fått det mye bedre sammen på det planet. Vi har alltid hatt et godt forhold, men det har vært utfordrende med dette seksuallivet. Hun er veldig forståelsesfull, men har syntes det er utfordrende å ikke kunne tilfredsstille meg. Jeg tror vi begge har vegret oss. Vi har følt oss utilstrekkelige begge to. Vi har liksom vegret oss for å nærme oss hverandre i frykt for å oppleve en nedtur eller et nederlag. Hjelpemiddelet har vært en lettelse for oss begge. Nå kan vi begge ta initiativ og glede oss over hverandres nytelse.”
Videre forteller Martin at han skulle ønske at flere helsepersonell tok opp temaet. Det hadde vært en lettelse hvis temaet kom på banen. At det kom som en normal del av oppfølgingen når man har sånne utfordringer. Det beste hadde vært om sykehuset kunne tatt det opp. Der har Martin vært på flere lange opphold, og også skjønt på sine medpasienter at de ønsker å samtale om temaet.
“Det skal ikke så mye til. Jeg er ressurssterk og oppegående, men jeg ante ikke at det fantes hjelpemidler eller hjelp å få. Jeg trodde den delen av livet var parkert for godt.”
