Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av vår lege Aron Willems for Brystkreftforeningens medlemsblad Athene. Vi gjengir teksten her slik at våre lese også kan dra nytte av den!
Seksualitet
Mange får brystkreftdiagnosen på et tidspunkt i livet hvor de ellers føler seg friske og ikke har symptomer på alvorlig sykdom. Diagnosen og den påfølgende tøffe behandlingen kan derfor oppleves ekstra dramatisk og snu opp ned på livet. Seksualiteten får ofte en underordnet rolle den første tiden etter man har fått diagnosen, og fokuset er på overlevelse, mestring og sortering av en rekke følelser.
Seksuell helse er definert som fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt velvære relatert til seksualitet, og omfatter bl.a. vår kjønnsidentitet, seksuelle orientering, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon ifølge Helsedirektoratet. God seksuell helse er en ressurs gjennom hele livsløpet. Seksualitet er mye mer enn samleie, og alle har en seksualitet!
Fremskritt i kunnskap og behandling gjør at stadig flere overlever, men det betyr også at det er flere som skal leve mange år med etterfølger av behandlingen. Behandling av brystkreft kan ramme seksualiteten på en rekke ulike måter; både direkte med fysiske endringer, men også indirekte med for eksempel endret kroppsbilde, selvbilde og fatigue (utmattelse). Selve opplevelsen av å rammes av brystkreft og den påfølgende tøffe behandlingen endrer gjerne måten man samhandler med andre og løser hverdagen på.
Under 1% av brystkreftpasientene er menn, og teksten vil ta utgangspunkt i behandling som gjelder kvinner.
Hvordan påvirker ulike deler av behandlingen seksuallivet?
Kirurgi:
Ved brystkreft vil det som regel være nødvendig å fjerne svulstvev kirurgisk. Dette kan gjøres delvis med såkalt brystbevarende kirurgi (onkoplastikk), men av og til er det nødvendig å fjerne et eller begge brystene helt (mastektomi). For mange er brystene en viktig for identitet, selvbilde, kroppsbilde og ikke minst som erogene soner. For noen kan det være viktig å rekonstruere brystene kirurgisk, men på langt nær alle ønsker dette. Rekonstruksjon kan også gjennomføres lenge etter kreftbehandlingen.
I noen tilfeller er det mulig å gjøre rekonstruksjon med implantater i samme operasjon som kreftvevet fjernes, men faktorer som mengden gjenværende hud og eventuelle strålebehandling etter kirurgi kan gjøre det nødvendig å gjennomføre brystrekonstruksjonen i to trinn.
Eventuell fjerning av lymfeknuter kan gi væskeansamling (lymfødem) i armene forbigående eller varig. Lymfødem kan gi tyngdefølelse, synlig hevelse og smerter. Varig lymfødem behandles av fysioterapeuter med spesialkompetanse.
Cellegift:
Cellegift (cytostatika) brukes for å svekke eller drepe kreftcellene. Det finnes mange ulike typer cellegift, og de har ulike bivirkningsprofiler. Selv om målet med cellegift er å drepe kreftceller, så vil også friske celler i hele kroppen kunne rammes. Felles for mange typer cellegift er at de kan gi langvarige og til og med livslange følgetilstander (sekveler). Cellegift kan påvirke seksualfunksjonen direkte ved å for eksempel gi tørre vaginale slimhinner og nedsatt følsomhet på grunn av nevropati.
Utmattelse (fatigue), smerter, kortpustethet, kvalme, hårtap, søvnvansker og andre bivirkninger av celleterapi kan indirekte påvirke seksuallivet negativt ved at det endrer kroppsbilde, selvbilde og måten man samhandler med andre på. Det er disse plagene som ofte oppleves mest hemmende i hverdagen. Mange brystkreftrammede opplever det verre å miste håret enn å fjerne brystene – det synliggjør sykdommen og tar tid før det vokser ut igjen.
De første 72 timene etter cellegiftbehandling kan det finnes små mengder cellegift i kroppsvæsker som urin, avføring, oppkast, blod, sæd og vaginale slimhinner. Du anbefales gjerne å skylde ned to ganger etter dobesøk og bruke kondom de første dagene etter kur. Mengdene er så små at man kan omgås andre slik man pleier, med unntak av gravide hvor man bør utvise større forsiktighet i intimkontakten på grunn av faren for fosterskader. Noen sykehus har gratis glidemidler og kondomer på toalettene på poliklinikken.
Fruktbarheten (fertiliteten) til de fleste som behandles for brystkreft er redusert. Det er flere årsaker, men cellegiften Cyklofosfamid som inngår i behandlingen til mange er kjent for å redusere fertiliteten. Dersom du er i fertil alder kan du tilbys nedfrysing av egg og eggstokkvev. Nedfrysing av eggstokkvev for senere tilbakesetting er en ny metode som hos enkelte har gitt tilbake fertiliteten. Det er foreløpig ikke tilbakesatt vev hos pasienter i Norge.
Antidepressiva i form av SSRI og SNRI kan avlaste depresjonssymptomer og hetetokter, men flere av disse legemidlene kan også redusere effekten av ulike typer cellegift. Det finnes undertyper av SSRI og SNRI som ikke reduserer effekten av cellegift, men disse kan gi bivirkninger i form av dårligere seksualfunksjon. Det er derfor viktig at du får god informasjon om slike legemidler og konsekvensene før du tar dem i bruk.
Hormonbehandling
De fleste brystkreftsvulster stimuleres til vekst av kjønnshormonene som kroppen produserer («hormonsensitive» svulster). Det er derfor vanlig å få aromatesehemmere som reduserer østrogenproduksjonen som del av behandlingen dersom man er postmenopausal. Pre og peri-menopausale kvinner får gjerne hormonsupprimerende medisin (goserlin). Etter endt behandling med goserlin kan ta det flere måneder før kroppen gjenopptar hormonproduksjonen og menstruasjonssyklusen kommer tilbake.
Mange opplever typiske symptomer på overgangsalder som hetetokter, nattesvette og stive muskler/ledd av slike medisiner. Behandlingsindusert overgangsalder kan gi nedsatt lyst og orgasmene kan oppleves mindre intense. Noen opplever også at klitoris og indre kjønnslepper blir mer følsomme. Østrogen er viktig for slimhinnefunksjonen i vagina, og lave østrogennivåer kan gi tørre og såre slimhinner i skjeden.
Strålebehandling
Strålebehandling mot brystregionen gjøres for å minske svulstvevet, eller for å fjerne eventuelle rester av kreftceller etter en operasjon. Man forsøker å unngå å stråle friskt vev så langt det er mulig, men det vil som regel alltid oppstå noe vevsskade. Stråleskadet vev kan ha endret sensibilitet, og dermed endre opplevelsen av fysiske kjærtegn i brystregionen.
Tørre slimhinner
Glidemidler er ofte helt nødvendige å bruke ved tørre vaginale slimhinner. Enten til onani, samleie eller til bruk sammen med dilatorer og andre hjelpemidler. Vibratorer kan også øke blodtilførslen og dermed slimhinneproduksjon i skjeden. Ved nedsatt følsomhet kan vibratorer være nyttige hjelpemidler. Det er også viktig å bruke god tid på opphisselse og stimulering før eventuell penetrering ved tørre slimhinner. For kvinner med smerter under samleie (dyspareuni) og et ønske om penetrerende samleie kan lokalbedøvende lidokain 2 % (reseptbelagt) være en løsning. Man kan smøre inn en liten dilator eller tampong og føre denne inn i skjeden før samleie eller onani med dildo.
Uavhengig av seksuell aktivitet er det viktig å bruke fuktgivende midler som er mer langtidsvirkende. Det finnes flere ikke-hormonelle midler som kan brukes lokalt i skjeden; vaginal gel, stikkpiller og mandeloljer. Til intimvasken er det best å bruke en nøytralolje (for eksempel mandel-, jordnøtt- og jojobaolje) fremfor såpe. Du skal ikke bruke midler som inneholder østrogen (hverken i tablettform eller lokale midler) med mindre annet er avtalt med lege.
Manglende lyst
Den vanligste plagen som rammer seksuallivet etter brystkreftbehandling er manglende lyst. For mange blir det et mål å finne «lysten til lysten». Det kan handle om å omdisponere kreftene slik at man får overskudd, å flytte hyrdestunden som har pleid å være på kvelden når man er sliten til et tidligere tidspunkt på dagen, bruke en vibrator i ulike erogene soner osv. Noen sliter også med dårlig samvittighet overfor partner fordi de ikke orker eller har lyst. Seksualitet og intimitet er gjerne noe som tidligere «bare har fungert» uten at man har snakket sammen konkret om hva som er viktig for en selv og partner. Et godt råd er derfor å begynne med å ta opp tematikken. Vær åpen og lyttende. Du kan få deg noen overraskelser!
Hjelpemidler for seksuallivet
I Norge kan du få dekket hjelpemidler for seksuallivet som du har behov for på grunn av sykdom eller skade. Det kan for eksempel være at du har nedsatt følsomhet eller tørre slimhinner som følge av behandlingen. Da kan en lege søke om hjelpemidler gjennom en egen NAV-ordningen. Hjelpemiddelet sendes direkte hjem til deg i diskret forpakning.