Blogg

Postoperativ TENS

Postoperativ TENS - bilde

THORAKOTOMI OG STERNOTOMI

I en høykvalitets systematisk litteraturgjennomgang av randomiserte kontrollerte studier viser forfatterne med at TENS brukt sammen med medikamentell smertelindring gir signifikant bedre effekt mot postoperative smerter etter thorakotomi eller sternotomi, enn bruk av medikamentelle analgetika alene, eller medikamentell analgetika og placebo (Sbruzzi et al., 2012)

Thorakotomi er blant de aller mest smertefulle kirurgiske inngrepene. En systematisk litteratur-, og metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier (RCT) på TENS og smertelindring etter thorakalkirurgi ble utført av Sbruzzi et al. (2012) [i]. Forskerne vurderte over 2000 manuskripter, inklusiv 11 studier som møtte inklusjonskriteriene for thorakotomi og sternotomi.

Sbruzzi et al. finner at for thorakotomi med at bruk av TENS sammen med medikamentell analgetika ga signifikant bedre smertelindring enn bruk av placebo TENS og medikamentell analgetika (visual analogue scale (VAS) -1,29, 95% konfidensintervall (KI) -1,94 til 0,65). For sternotomi reduserte bruk av TENS med medikamentelle analgetika også smertene signifikant sammenliknet med placebo TENS og medikamentelle analgetika (VAS -1,33, 95% KI -1,89 til -0,77), og sammenliknet med medikamentelle analgetika alene (VAS -1,23, 95% KI: -1,79 til -0,67).

Forfatterne konkluderer med at TENS sammen med medikamentelle analgetika gir økt smertelindring sammenliknet med placebo TENS hos postoperative thorakotomerte eller sternotomerte pasienter. Ved sternotomi gir TENS også mer effektiv smertelindring sammenliknet med medikamentelle analgetika alene, men har ikke signifikant effekt på lungefunksjonen. Videre skriver forfatterne at TENS kan anbefales som tilleggsbehandling for smertelindring ved thorakalkirurgi.

 

Bruk av TENS post-thorakotomi reduserer bruk av opioide og ikke opioide smertestillende sammenliknet med placebo-TENS (Fiorelli et al. 2012).

I en annen studie fra 2012 av postoperative smerter hos thorakotomerte[ii] med 50 pasienter ble det funnet lavere bruk av morfin hos TENS-gruppen sammenliknet med placebo TENS (p=0,004). I TENS gruppen sammenliknet med placebo TENS-gruppen var det også en signifikant reduksjon av ikke-opioid medikamentell bruk (p=0,0002). Forfatterne i denne studien konkluderer med at TENS er en verdifull modalitet for å lette smertene hos post thorakotomerte pasienter fordi det gir reduksjon i cytokinproduksjon og bruk av medikamentelle analgetika. I tillegg fant de i denne studien en positiv effekt på lungefunksjon.

 

STØRRE RYGGOPERASJONER

Bruk av TENS etter ryggkirurgi reduserte bruken av pasientstyrt analgetika, og dermed også medikamentrelaterte bivirkninger (Kara et al., 2011).

 

I en randomisert studie fra 2011 undersøkte forskere bruk av TENS for postoperativ smertelindring ved større ryggoperasjoner.[iii] Studien bestod av totalt 54 pasienter som enten mottok TENS + pasientstyrte smertestillende medikamenter eller kun pasientstyrte smertestillende medikamenter. Forskerne fant at gruppen som mottok TENS behandling hadde signifikant lavere smertenivåer første og andre dag postoperativt (p<0,05). TENS gruppen brukte og mindre smertestillende medikamenter, og hadde derfor færre bivirkninger. Forskerne konkluderte med at TENS var en effektiv smertestillende behandling, og reduserte bruk av smertestillende medikamenter. TENS reduserte også aktivitetsrelatert smerte.

 

En annen studie på ryggkirurgi[iv] fant at den postoperative fatiguen var mindre kraftig hos pasienter som ble behandlet med TENS fremfor opioider etter større ryggkirurgi.

 

 

KORONAR og HJERTEKIRURGI

I en randomisert kontrollert studie bestående av 20 pasienter som undergikk CABG-operasjon ga TENS effektiv smertelindring, og økt respiratorisk volum (Lima et al., 2011).

I studien[v] 20 pasienter ble delt i to grupper: i den ene gruppen ble aktiv TENS-behandling gitt i 30 minutter, tre ganger daglig. Den andre gruppen var en kontroll gruppe som ikke mottok TENS. Den gjennomsnittlige VAS-scoren før/etter behandling var 7,0/1,0 for TENS-gruppen og 7,0/8,0 for kontrollgruppen. Muskelstyrken på innpust og utpust var også bedre i TENS-gruppen enn i kontrollgruppen:

 

TENS-gruppe

Kontrollgruppe

 

Gjennomsnittsvolum (Cm H20)

Før

Etter

Før

Etter

Inspiratorisk muskelstyrke

-102,5

-141,17

-97,0

-100,3

Ekspiratorisk muskelstyrke

63,0

125,0

55,3

53,2

 

Forskerne konkluderte med at TENS viste en signifikant og effektiv smertelindring, samt økt respiratorisk muskelstyrke første dag etter CABG.

 

KOLONOSKOPI

En randomisert studie på 40 friske personer testet TENS som smertelindring under barostatisk indusert rektal distensjon.[vi] Resultatene viste at sammenliknet med placebogruppen så tålte flere deltakere i TENS-gruppen høyere distensjonstrykk (>40 mmHg): 65% i TENS-gruppen mot 25% i placebogruppen (p=0,02). Plasmanivåene av beta-endorfin i TENS-gruppen var signifikant høyere i placebogruppen ved distensjonstrykk på 24 mmHg (1,31 +/- 0,40 ng/mL mot 1,04 +/- 0,43 ng/mL. P=0,003).

Forskerne konkluderte med at TENS reduserte rektalt ubehag under barostat-indusert rektal distensjon, og dette samsvarte med en økning i beta-endorfinnivå.

En høykvalitets dobbelblindet, randomisert og placebokontrollert studie fant at TENS var signifikant mer effektiv enn placebo-TENS på å redusere smerte under kolonoskopi uten narkose (Amer-Cuenca et al., 2011)

Totalt 90 pasienter ble delt inn i tre grupper:

1)      En kontrollgruppe (n=30)

2)      Aktiv TENS-behandling (n=30)

3)      Placebo-TENS (n=30)

 

Forskerne bemerket at i løpet av prosedyren hadde den aktive TENS-gruppen en VAS-score som var ≥50% sammenliknet med placebo-TENS-gruppen (p=0,001), og kontrollgruppen (p<0,001). På Likert-skalaen var det også en signifikant reduksjon i smerte-scoren i den aktive TENS-gruppen sammenliknet med placebo-TENS og kontrollgruppen (p=0,009). Det ble ikke funnet signifikante forskejller mellom gruppene på følelelsen av oppblåsthet under prosedyren. Forskerne konkluderte med at TENS kan brukes som smertestillende behandling hos kolonoskopipasienter som ikke er i narkose.

 

CHOLECYSTEKTOMI

I en klinisk randomisert studie på TENS som lindring for smerte, kvalme og oppkast hos 42 pasienter som gjennomgikk laparoskopisk cholecystektomi (fjerning av galleblæren) ble det funnet en relativ risiko (RR) for kvalme og/eller oppkast som var 2,17 ganger høyere for pasienter i placebogruppen sammenliknet med TENS-gruppen. TENS ga signifikant redusert postoperativ smerte sammenliknet med placebo (p < 0,016).[vii]

Forfatterne konkluderte med at TENS ga signifikant smertelindring, og mindre plager med kvalme og oppkast hos pasienter som gjennomgikk laparoskopisk cholecystektomi.

En annen randomisert studie på 96 pasienter som undergikk laparoskoptisk cholecystektomi bekreftet disse funnene. Forfatterne av denne studien fant at forekomsten av kvalme og oppkast, mengden antiemetika (kvalmestillende medisiner), og forekomsten av alvorlig kvalme alle var lavere i TENS-gruppen sammenliknet med placebo-TENS gruppen (p<0,05). 24 timer etter operasjon var smertescoren betydelig lavere i TENS-gruppen sammenliknet med placebo-TENS gruppen (p<0,01).[viii]

 

KOLPOSKOPI

En systematisk Cochrane review på smertelindringsalternativene under kolposkopi (eksisjon eller ablasjon) for behandling av CIN (cervikal intraepitelieal neoplasi eller lesjoner som er forstadier for kreft) fant kun én studie utført på TENS sammenliknet med lokalanestesi utført ac Crompton et al. i 1992.- Denne studien fant ikke signifikante forskjeller mellom TENS og injeksjon av lokalanastesi på rapportert smerte. Dette kan tyde på at TENS hos enkelte kan være et medikamentfritt alternativ til smertelindring.

 

ENDOMETRIELL BIOPSI

I en prospektiv studie av Yilmazer et al. (2012) ble 65 kvinner som undergikk endometriell biopsi randomisert til én gruppe som mottok NSAID (naproxen 550 mg) + TENS, og én gruppe som mottok naproxen 550 mg + placebo-TENS.[ix] Smerte-score (VAS) før innsetting av spekulum, når cervix klypes og umiddelbart etter biopsi var ikke signifikant ulik i gruppene. Etter prosedyren var det signifikant lavere gjennomsnittlig VAS-score i gruppen som mottok TENS sammenliknet med placebo-gruppen (p<0,0001). Forskerne konkluderte med at TENS ser ut til å redusere smertene først etter prosedyren er gjennomgått, og er en enkel, billig, trygg og effektiv metode for smertelindring.

 

TRAUMEMOTTAK/PREHOSPITALT

Det finnes en systematisk litteraturstudie som undersøkte effektiviteten og tryggheten av TENS administrert av ambulansepersonell i prehospital setting mot akutt smerte.[x] I litteraturstuiden ble kun RCT som sammenliknet TENS med placebo-TENS i prehospital setting inkludert. Fire studier møtte kravene for inklusjon. Alle fire studiene var høykvalitets prospektive kliniske studier.

Metaanalysen viste en statistisk signifikant reduksjon i smertegraden for pasienter med moderat til alvorlig akutt smerte. Etter behandling var også gjennomsnitts smerte-scorene signifikant lavere hos pasientene som mottok TENS sammenliknet med de som mottok placebo-TENS (33 mm VAS (95% KI 21-44); p<0,0001). TENS reduserte også effektiv akutt angst som oppstår sekundært til akutt smerte. Det ble ikke funnet noen risiko/faremomenter med å bruke TENS i prehospital setting.

Forskerne konkluderte med at TENS administrert av helsepersonell i prehospital setting til pasienter med akutt smerte ga effektiv smertelindring, og burde vurderes som en modalitet i akutte settinger hvor det er begrenset tilgang på medikamentell smertelindring.

 

 



[i] Sbruzzi G et al., ”Transcutaneous electrical nerve stimulation after thoracic surgery: systematic review and meta-analysis of 11 randomized trials” Rev Bras Cir Cardiovasc, 2012. 27(1): p.75-87

[ii] Fiorelli A et al., ”Control of post-thoracotomy in pain by transcutaneous electrical nerve stimulation: effect on serum cytokine levels, visual analogue sale, pulmonary function and medication” Eur J Cardiothorac Surg, 2012. 41(4): p. 861-8; discussion 868.

[iii] Kara B et al., ”The effects of TENS on pain, function, depression, and analgesic consumption in the early postoperative periode with spinal surgery patients” Turk Neurosurg, 2011. 21(4): p.618-24.

[iv] Unterrainer AF et al., ”TENS compared to opioids in postoperative analgesic therapy after major spinal surgery with regard to cognitive function.” Middle East J Anaesthesiol, 2012. 21(6): p. 815-21

[v] Lima PM, et al., “Transcutaneous electrical nerve stimulation after coronary artery bypass graft surgery” Rev Bras Cir Cardiovasc, 2011. 26(49: p. 591-6.

[vi] Leung WW, et al., ”Acupuncture transcutaneous electrical nerve stimulation reduces discomfort associated with barostat-induced rectal distension: a randomized-controlled study. ” World J Gastroenterol, 2013. 19(3): p. 381-8.

[vii] Silva MB, et al., ”Analgesic effect of transcutaneous electrical nerve stimulation after laparoscopic cholecystectomy.” Am J Phys Med Rehabil, 2012. 91(8): p. 652-7.

[viii] Liu YY et al., ”Evaluation og transcutaneous electroacupoint stimulation with the train-of-four mode for preventing nausea and vomiting after laparoscopic cholecystectomy. ” Chin J Integr Med, 2008. 14(2): p-94-7.s

[ix] Yilmazer M et al., ”Efficacy of transcutaneous electrical nerve stimulation for pain relief in women undergoing office endometrial biopsy. ” Arch Gynecol Obstet, 2012. 285(4): p. 1059-64.

[x] Simpso PM et al., ”Transcutaneous electrical nerve stimulation for relieving acute pain in the prehospital setting: a systematic review and meta-analysis of randomized-controlled trials. ” Eur J Emerg Med, 2014. 21(1): p-10-7.