Menstruasjonssmerter (dysmenoré) skyldes som regel kramper i livmoren. Ved tilstander som endometriose eller infeksjoner i bekkenet kan også smertene forverres under menstruasjon. Smertene arter seg som regel som kramper i midtre og nedre del av magen. Noen ganger kjennes smertene også nedover benene eller i korsryggen.
TENS er et medikamentfritt alternativt til smertelindring ved menstruasjonssmerter. TENS reduserer ikke krampene i livmoren, men hindrer smertesignalene fra disse krampene i å nå frem slik at brukeren opplever mindre smerte. TENS har flere virkningsmekanismer som kan spille inn og gi smertelindrende effekt. Det er lite invasivt og verdt å prøve!
Forskning på TENS mot menstruasjonssmerter:
En fransk randomisert, crossover, dobbelblindet kontrollert studie fra 2022 på 40 kvinner med dysmenoré viste en klinisk signifikant smertereduksjon med bruk av TENS sammenliknet med sham-behandling. Den smertelindrende effekten inntraff innen 20 min. hos de fleste deltagerne og varte i gjennomsnitt over 7 timer. Den lange varigheten av smertelindringen er overraskende sammenliknet med det man ellers har observert med høyfrekvent TENS: Raskt innsettende, men kort varighet. Studiedeltakerne tok også 93 % mindre smertestillende medisin når de mottok TENS-behandling. Forfatterne konkluderer med at TENS er en effektiv og trygg smertelindrende behandlingsform som helt eller delvis kan erstatte medikamentell smertelindring hos pasienter med dysmenoré.[i]
Skal du lese deg opp på TENS og menstruasjonssmerter så kan det være lurt å ta en kikk på denne oversiktsartikkelen fra 2020. Den inkluderer naturlig nok ikke nyere studier, men gir en fin litteraturgjennomgang frem til 2020. Den inneholder også tabelloversikter med parametere som er benyttet i ulike studier.[ii]
En randomisert, blindet studie fra 2017 med 134 deltakere viste signifikant reduksjon av smerte (målt med NRS) og forbruk av NSAIDs. I denne studien brukte de 2-100 Hz i 30 minutter daglig fra og med første til og med siste menstruasjonsdag.[iii]
I en studie fra 2012 fikk 21 kvinner prøve TENS gjennom 4 menstruasjonssykluser. Her ble både opplevd smerte (målt ved VAS) og bruk av smertestillende medikamenter signifikant lavere. En tredjedel av deltakerne sluttet å bruke smertestillende medikamenter. Ved oppfølging 6-8 måneder etter at studien var avsluttet fortsatte to tredjedeler av kvinnene å bruke TENS-apparatene for å oppnå smertelindring. [i][iv]
Høyfrekvent strøm fungerer bedre enn lavfrekvent strøm for å oppnå smertelindring ifølge en litteraturstudie som inkluderte 9
randomiserte-kontrollerte studier. Lavfrekvent TENS ga like lite smertelindring som placebo TENS. Det er på bakgrunn av dette at vi anbefaler høyfrekvente innstillinger til denne indikasjonen.[ii][v]
Elektrodeplassering og apparatinnstillinger:
Prinsipper om å plassere elektrodene over det smertefulle området gjelder
også her. Dersom smertene sitter mest på magen plasseres elektrodene der, eller
på korsryggen dersom smertene sitter i rygg og nedover i benene. Man bruker
høyfrekvent (80 Hz) eller høyintensitetsstimulering på høy strømstyrke i ett
minutt. Når menstruasjonssmertene kommer skrus strømmen opp til brukeren
kjenner at strømmen begynner å motvirke smertene.
Bruk gjerne program P04 eller still inn eget program på PC1-PC3
(frekvens: 150 Hz, pulsbredde: 200 µs).
Behandlingen kan gjentas flere ganger.
Kilder:
BMJ BestPractice Painful Periods.
[i] Guy, et al. «Transcutaneous elecritcal neurostimulation relieves primary dysmenorrhea: A randomized, double-blind clinical study versus placebo» 2022;7 487-497
[ii] Gabyzon, et al. “Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation (TENS) for Primary Dysmenorrhea: An Overview», 2020; 12: 1-10
[iii] Bai, et al. «Effect of transcutaneous electrical nerve stimulation therapy for treatment of primary
dysmenorrhea», 2017. 96(36) p. e7959.
[iv] Schiotz, et al. «Treatment ofdysmenorrhea with a new TENS device (OVA)» J Obstet Gynaecol, 2007. 27(7): p.
726-8.
[v] Proctor, et al. «Transcutaneous electrical nerve stimulation and acupuncture for primary dysmenorrhea» Cochrane Database Syst Rev, 2002;(1):CD002123.
Sist oppdatert aug 2023
