Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår gjennom sin undersøkelse World Mental Health Survey at 37 % av den voksne befolkning i ti i-land lider av kroniske smertetilstander, noe som utgjør minst 116 millioner mennesker i USA alene! Tall fra Europa viser at nesten en av fem voksne beskriver moderat til alvorlig vedvarende smerte; nesten 90 % av de spurte hadde hatt symptomer i over to år og en tredjedel hadde ikke mottatt noen behandling. Disse tallene utgjør en stor utfordring for dagens helsetjeneste, både når det gjelder presis diagnostisering og målrettet behandling. Det handler om menneskers livskvalitet samt vår forståelse, håndtering og mestring av vedvarende smertetilstander.
Kongressen i Nice samlet fagpersoner fra mange ulike felt og for meg personlig var det fint å møte kolleger og leger som interesserer seg for samme fagområde, utveksle erfaringer og bygge nettverk. Samtlige foredragsholdere presiserte betydningen av tverrfaglig tilnæring og teamarbeid i utredning og behandling av vedvarende smertetilstander i mage/bekken. Nasjonale og regionale kompetansesentra er tydeligvis veien å gå! Ofte har pasientene vært utredet hos både gynekolog, urolog og gastrolog med et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester.
Så hvorfor er disse pasientene til dels vanskelige å utrede og behandle? Mange har såkalt komorbiditet, dvs flere diagnoser/sykdommer med diffuse symptomer som for eksempel fibromyalgi, irritabel tarm, kronisk tretthetssyndrom, endometriose og smertefull blære. Ekspertene snakker om en smertemekanisme som kalles sentral sensitivisering. Meget kort og enkelt fortalt betyr det at nervesystemet reagerer for mye og for sterkt på smertesignaler fra de ulike organene, som om en betennelse foregår i vevet. Vedvarende organsmerter er typisk diffuse og når det gjelder smertefulle blæretilstander, øker smertene blant annet ved stress. Når pasienten i tillegg har andre vedvarende symptomer, enten i form av muskel/skjelettplager eller mage/tarmplager, forsterkes smertebildet. Da er selvsagt andre potensielt alvorlige sykdommer utelukket. Helsevesenet er tjent med å identifisere pasienter med vedvarende mage/bekkensmerter raskt slik at de kan henvises til multidisiplinær behandling så fort som mulig for å begrense smerte og øke funksjon og livskvalitet – det er den ideelle tilnærmingen. The European Association of Urology har utarbeidet nyttige retningslinjer for vedvarende bekkensmerter – disse oppdateres jevnlig (EAU guidelines on chronic pelvic pain: European Association of Urology, 2012). Man er opptatt av å identifisere såkalte fenotyper – hva som er typiske fellesnevnere for pasienter som presenterer seg med vedvarende smertefulle mage/bekkensmerter enten det dreier seg om vedvarende underlivssmerter, prostatasmerter, blæresmerter eller vulvasmerter. Vedvarende blæresmerter presenterer seg for eksempel sjeldent som ett isolert klinisk problem, og er ofte assosiert med komorbiditet. Anbefalt behandling er rettet mot flere aspekter ved symptomene: kognitiv adferdsterapi for eventuell katastrofetenkning, frykt og negative tankemønstre, desensitivisering for mestring av smerte (dette kan f.eks bestå av å utsette blæretømming fra sekunder til minutter ved smertefull blæretilstander ved å skifte fokus), bruk av TENS og gradvis innlæring av positivt kroppbruk som verken hemmer pust eller normal bevegelse foruten den medikamentelle delen av behandlingen. For å oppsummere så er hovedbudskapet at behandlingen av vedvarende mage/bekkensmerter må innholde en pedagogisk del om læring av smerte og smerteadferd, gradvis desensitivisering av symptomer og nært samarbeid mellom behandlere.
