Min kliniske hverdag er variert, travel, utfordrende og spennende. Den innebærer å gi nye pasienter et trygt og godt møte med en spesialist, motivere til videre egeninnsats hos de som følges opp, evaluere effekt av tiltak underveis i behandlingsforløpet og konkludere med et resultat for de som avsluttes. På en vanlig dag treffer jeg 12-15 pasienter med problemstillinger og diagnoser som vestibulodyni med partiell vaginisme, blandingsinkontinens, stressinkontinens, ufrivillig luftlekkasje etter anal sfinkter ruptur, fekal hastverk, vedvarende underlivssmerter, underlivsprolaps osv. – listen er lang! Pasientene blir henvist til meg fra spesialisthelsetjenesten, allmennpraktikere og kolleger.
Jeg presenterer alltid kompetansen som sexolog fordi det åpner for spørsmål eller samtale om seksuell funksjon i tilknytning til plagene, enten den er årsak eller virkning. Likeså informerer jeg om hva forskningen viser angående effekt av den behandlingen jeg kan tilby og hva min kliniske erfaring tilsier samt å avklare hva pasienten forventer av meg som behandler. Mange har vært i kontakt med helsevesenet uten å få tilstrekkelig hjelp eller gehør og kan derfor være både frustrerte og mismodige.
Detaljert sykehistorie er viktig for å få tak i pasientens problemer og nyanser i for eksempel et smertebilde: dersom en ung kvinne med provosert vestibulodyni kan bruke tampong under menstruasjon, er det sannsynlig at hun vil tolerere en anal sensor brukt vaginalt for å bevisstgjøre bekkenbunn med refusjonsberettigede hjelpemidler som EMG biofeedback eller kunne bruke Feminaform dilatorsett. Hvis problemet er blandingsinkontinens, hvilken vekting har stresskomponenten i forhold til den overaktive blæren? Jeg benytter meg av skåreskjema som NUGG og St.Marks anal inkontinensskjema for å få tak i pasientens hovedproblem og sette inn riktige tiltak som både blæretrening, tibialisstimulering og bekkenbunnstrening ved blandingsinkontinens.
God informasjon reduserer faren for misforståelser og angst rundt diagnose og behandling. Jeg opplever for eksempel at svært få barselkvinner er klar over at lavt østrogen i fullammeperioden oftest fører til atrofiske slimhinner, noe som gir smerter ved samleie. Bruk av lokalt østrogen, bekkenbunnstrening og et skånsomt glidemiddel som Hydragel er enkle og effektive tiltak. Quintets bekkenbunnsplakat, informative nettsteder som gynzone.dk, bekkenbunnen.no og blæren.no blir flittig brukt i den pedagogiske delen av behandlingen. Kognitiv terapi, TENS, dyp abdominal pusteteknikk for avspenning og bekkenbunns- og kroppsbevissthet er nyttig behandling for vedvarende smertetilstander der pasientene utvikler avvergereaksjoner og negative tankemønstre.
Manuell undersøkelse og EMG måling av bekkenbunn gjøres så fremt og så skånsomt som det er mulig og pasienten kan alltid reservere seg. Hvis jeg skal nevne noen nøkkelord for hva jeg mener er avgjørende for å oppnå gode resultater må det bli: Ha kompetanse, skap tillit, gi informasjon, motiver til egeninnsats og evaluer effekt av tiltak!
Hvis jeg skulle ønske meg noe mer i den kliniske hverdagen, måtte det være bedre samarbeid mellom de ulike faggruppene som er i kontakt med og behandler pasienter med dysfunksjon i bekkenbunn og gjerne jevnlige tverrfaglige møter for å diskutere problemstillinger. Oslo og Tromsø har nasjonale kompetansesentre eller spesialklinikker for bekkenbunnsplager ved universitetssykehus – her på Vestlandet mangler vi dessverre noe lignende. Selv deltar jeg på nasjonale og internasjonale kurs og konferanser med stor glede og faglig iver – sammen med undervisning på høgskoler og universitet bidrar det til faglig nyskjerrighet og oppdatering. Fag er gøy og jeg håper jeg aldri blir for gammel til å lære noe nytt så lenge topplokket fungerer!
