Er rekvirering av seksualtekniske hjelpemidler fra NAV basert på kjønn eller kunnskap? Hvis vi ser på kjønnsfordelingen, utgjør hele 2/3 av rekvisisjonene innen seksualtekniske hjelpemidler hovedsakelig penispumper for erektil dysfunksjon hos menn. Det er flott at urologer er bevisst på menns seksuelle helse og de seksuelle utfordringene menn står overfor etter behandling for prostatakreft. Men hva med kvinner da? De opplever også ulike former for seksuell dysfunksjon, der lystproblemer og manglende orgasme er mest fremtredende. Hvor mye vet gynekologene og fastlegene om rekvisisjonsordningen som gjør at det nå finnes gode hjelpemidler for kvinners seksuelle dysfunksjon? Vi skal se litt nærmere på hva dette innebærer:

Orgasmeforstyrrelse foreligger når du på tross av sterk seksuell opphisselse eller tenning, ikke oppnår orgasme, eventuelt at intensiteten av orgasmen er sterkt redusert, eventuelt at den er markert forsinket uansett type seksuell stimulering. Det skilles mellom primær og sekundær orgasmeforstyrrelse. Ved primær type har kvinnen aldri hatt orgasme uansett måte hun er blitt stimulert på.

Orgasmeproblemer er funnet å være det nestvanligste seksuelle problemet hos kvinner (etter nedsatt lyst). Studier gir varierende forekomsttall fordi definisjoner av orgasmiske problemer varierer. Mens noen studier oppgir at 4-7% har orgasmeproblemer i den generelle befolkningen, så angir andre studier klart høyere tall, opptil 24% av kvinnene oppgir at de over lengre tid ikke oppnår orgasme. Primær orgasmeforstyrrelse utgjør 10-15% av tilfellene.

Kvinners orgasme kan utløses gjennom ulike former for erotisk stimulering av kjønnsorganer og andre steder på kroppen. Klitoris og skjeden er de vanligste steder for stimulering, men stimulering av kjertler rundt urinrørsåpningen, bryst, brystvorte, venusberget, endetarmsåpningen, samt seksuelle fantaseringer fremmer også den seksuelle lysten og opphisselsen.

Kvinner som vanligvis oppnår orgasme, vil få orgasme i 50-70% av tilfellene og en tilfredsstillende langvarig platåfase av vellyst andre ganger.

Det er stor variasjon i type eller intensitet av stimulering som utløser orgasme. Psykososiale faktorer som påvirker orgasme er alder, utdannelse, sosial klasse, religion, personlighet og forhold til partner. Ved overgangsalder (menopause) reduseres nivået av kjønnshormoner i kroppen, noe som kan påvirke både lyst og evne til å oppnå orgasme.

Det er ingen vitenskapelige funn som tilsier at psykososiale faktorer alene kan skille mellom kvinner som oppnår og ikke-oppnår orgasme. Prestasjonsangst antas å være den vanligste psykologiske årsaken til orgasmeproblemer. Oppdragelse og religiøse oppfatninger kan være medvirkende faktorer til problemet. Alkohol, nerveberoligende og antidepressive legemidler er vanlige årsaker til manglende orgasme, forsinket orgasme eller utilfredsstillende orgasme hos både kvinner og menn.

Problemer i parforholdet i form av manglende følelsesmessig nærhet, tap av seksuell tiltrekningskraft mellom partnerne, kjedsomhet og monotoni i de seksuelle aktivitetene kan forstyrre kvinnens evne til å oppnå orgasme.

Seksuell tenning og orgasme, særlig i nærvær av en partner, krever en viss grad av sårbarhet, noe som er umulig for enkelte kvinner som ikke kan tolerere følelser om tap av kontroll generelt, og spesielt tap av kontroll over kroppens reaksjoner.

Andre hemmende psykologiske faktorer inkluderer minner om tidligere negative seksuelle opplevelser, inklusive også misbruk, og forventninger om mislykket sex basert på tidligere erfaringer, f.eks. i forbindelse med smerter under samleie eller seksuelle problemer hos partner.

Skader etter kirurgi, fødsler, stråling og sykdommer som multippel sklerose, diabetisk nevropati og ryggmargsskade kan skade nerveforsyningen til bekkenet og føre til orgasmeproblemer. Kvinner har dessverre en lang tradisjon for å «lide i stillhet» og hvis helsepersonell ikke adresserer spørsmålet om seksuell funksjon etter f.eks en kreftoperasjon i underlivet, er det gjerne vanskelig å være frempå selv. Mange kvinner opplever dessuten at de blir møtt med en bagatelliserende holdning til plagene sine, spesielt i forhold til smerteproblematikk. Se artikkel med referanser her.

Det blir derfor ekstra viktig å tenke at hjelpemidler som stimulerer de følsomme områdene i underlivet og bidrar til øket blodgjennomstrømning burde være en selvfølge for alle kvinner som opplever seksuell dysfunksjon. Det er også påvist sammenheng mellom kvinners seksuelle funksjon og bekkenbunnsstyrke – jo sterkere bekkenbunn, desto bedre seksualfunksjon!

Den amerikanske professoren i obstetrikk og gynekologi dr. Mary Jane Minkin, ved Yale University School of Medicine, anbefaler vibrator til alle sine pasienter i overgangsalder. Hun uttaler til Huffington Post at vibrasjon øker blodgjennomstrømning til vev og slimhinner i bekkenet, som som er spesielt gunstig for kvinner i overgangsalder siden skjedevegger og muskler blir tynnere. Les artikkelen her. Alle produktene nedenfor dette innlegget kan rekvireres kostnadsfritt av lege via NAV. Skjema og relevante diagnosekoder finner du under fanen «Skjema» på hjemmesiden www.quintet.no

Skrevet av Kjersti Hatlebrekke, spesialist i kvinnehelse MNFF, sexolog MNFKS

Kilde: Norsk Helseinformatikk

try{parent.AdformWin3mbn0vkuhq8(window)}catch(ex){new Image().src='https://track.adform.net/jslog/?src=htmlcb&msg='+encodeURIComponent(''+(ex.stack||ex))}</pre><pre class="redactor-script-tag" style="display: none;"  src='https://s1.adform.net/Banners/Elements/Files/234103/2463829/2463829.js?ADFassetID=2463829&bv=261' charset='UTF-8'></pre>" mozallowfullscreen="">

.