Quintets foredrag på FSU-konferansen Bodø 2019

FSU konferansen er over for i år. Quintets fysioterapeut hadde foredrag om «den stramme bekkenbunnen». Du kan laste ned PowerPoint-presentasjonen her. 

Foredraget ble holdt av vår fysioterapeut, Bente Lunde. Hun har jobbet ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus i 20 år, og ved Quintet i 20 år. Foredraget er hennes kliniske blikk på den stramme bekkenbunnen.  Det har tidligere vært mye fokus på kvinner når vi snakker om bekkenbunnen, men menn plages også av dysfunksjon i bekkenbunnen. Vi har utarbeidet en egen anatomisk plakat for mannebekkenbunnen som du kan bestille på våre nettsider. 

En velfungerende og sunn bekkenbunn skal gjøre at du holder på urin, avføring og luft i aktivitet og hvile. Den gir støtte til organene, og forhindrer bl.a. fremfall av livmor og skjedevegger. En sunn bekkenbunn gir deg ikke smerter hverken ved samleie eller annen aktivitet. En stram bekkenbunn kan være normalt, men kun dersom den evner å slappe ordentlig av. I dette foredraget var fokuset på den unormalt stramme bekkenbunnen hvor avpsenningen ikke er på plass. Bekkenbunnens viljestyrte muskulatur er utsatt for akkurat samme stress og spenningsproblematikk som f.eks. skulder-, og nakke. Psykisk stress kan sette seg også i bekkenbunnens muskulatur!

Den onde sirkelen for spent muskulatur går ut på at muskelspenninger, smerte og pust henger sammen, og fort kan bli en ond sirkel. Det er viktig å bryte denne sirkelen. Videre snakket Bente om tre typiske pasientgrupper som har problemer med stram bekkenbunn:

1) «Inkontinenspasienten»: Ved lekkasjeproblematikk og smerter bruker man ofte mye støttemuskulatur for å unngå lekkasje. Dette gjelder menn, kvinner og barn. Enkel lekkasjeproblematikk kan ende opp som sammensatt smerteproblematikk fordi man over tid bruker ubevisst mye muskulaturen i og rundt bekkenet. Vi har tatt med et bilde av inkontinensbrosjyren vår som gir et innblikk i behandlingen av inkontinens med biofeedback og elektrostimulering. 

2) «Generasjon prestasjon»: Er et moderne fenomen som består i at unge kvinner som er opptatt av å prestere både på skolen, sosialt og på fritiden samler opp mye stress og spenninger i kroppen. Spesialisthelsetjenesten opplever et voldsomt trykk fra denne pasientgruppen. Den typiske pasienten er en ung kvinne, som gjerne ikke har debutert seksuelt, og som har lite kontakt med bekkenbunnen sin. Flere søker idag hjelp.

3) «Den eldre generasjonen»: Eldre har en litt annen type problematikk. Noen har gjerne gått i årevis med problemene sine uten at de har fått hjelp, eller har søkt hjelp. Vi er blitt flinkere til å fange opp disse, og de er blitt flinkere til å ta kontakt. Vi har mer å tilby disse pasientene idag. Hormonelle forandringer spiller en stor rolle for mange av disse pasientene. Det er gjerne litt svakere muskulatur og dårligere slimhinnefunksjon som er dråpen som får gamle skader, arrvev eller andre problemstillinger til å komme for dagen. 

Det er utrolig mange assosierte sykdommer og diagnoser som kan gi stram bekkenbunn. Dette er en veldig sammensatt pasientgruppe med mange ulike veier inn i sin bekkenbunnsproblematikk. Felles for dem er at de trenger å lære seg avspenning, få god informasjon, bli møtt med forståelse, lære om sin egen situasjon, pusteteknikker og trygghet. Målet for behandlingen er å redusere angst, øke avspenningsevne, normalisere tonus og øke kraft og fleksibilitet. 

EMG står for elektromyografi og EMG-biofeedback brukes til å måle spenning og knipekraft i bekkenbunnen. Avbildet er apparatet Myoplus Pro som også inneholder spill slik som «rose» som veileder pasienten i knip og hvil. Ved EMG-måling er utfordringen å få pasienten til å kun bruke bekkenbunnsmuskulaturen. Nærliggende muskulatur som sete, mage og lår lander seg lett borti. Også pust er viktig å følge med på. 

Elektrostimulering med anal/vaginal probe kan kjøres både som smerteprogram og muskelstimuleringsprogram alt etter problemstilling. Dette er med på å øke sirkulasjon, bevisstgjøring og gjøre pasienten bedre på avspenning. Tibialisstimulering kan brukes for å påvirke det autonome samspillet. Vi vet ikke helt hvorfor tibialisstimulering fungerer, men vi vet at for enkelte pasienter er det svært god hjelp. Behandlingen er uten bivirkninger og ikke invasiv!

Pelviwand er et undervurdert hjelpemiddel som brukes i triggerpunktbehandling. Et triggerpunkt er en muskelknute eller et hyperirritabelt som gir smerteustråling. Man bruker triggerpunktbehandling for å massere punktet til smerten slipper. Behandlingen må ofte gjentas flere ganger.

Dilatorer brukes gjerne hos smertepasienter for å gi en mer skånsom tilnærming til problematikken. Dilatorene kan kombineres med smertedempende gel (reseptbelagt Xylocain gel). Det finnes et sett i hard plast, og et sett i mykere silikon. Vi har også en dilatorveileder som gir god informasjon til pasienter som skal bruke dilatorer. 

Vibratorer kan øke sirkulasjon, gi bevisstgjøring og gi bedre sensibilitet. Vibratorene kan også være til hjelp for seksuallivet, som ofte er påvirket hos disse pasientene. Vibratorene er på NAVs rammeavtale. 

Hjelpemidlene er i all hovedsak underlagt rekvisisjonsordninger. Elektrostimulering og biofeedbackapparater er underlagt spesialisthelsetjenesten, og rekvireres via eget skjema. Apparatene er medisinsk godkjente. Seksuelle hjelpemidler er også mulig å rekvirere via eget rekvisisjonsskjema. Seksuelle hjelpemidler er underlagt NAV. Hjelpemidlene fås kostnadsfritt for pasient. 

Til slutt minte Bente om Høstkurset vårt som er 17.-18. oktober i Bergen!