THORAKOTOMI OG STERNOTOMI

I en høykvalitets
systematisk litteraturgjennomgang av randomiserte kontrollerte studier viser
forfatterne med at TENS brukt sammen med medikamentell smertelindring gir
signifikant bedre effekt mot postoperative smerter etter thorakotomi eller
sternotomi, enn bruk av medikamentelle analgetika alene, eller medikamentell
analgetika og placebo (Sbruzzi et al., 2012)

Thorakotomi er blant de aller mest smertefulle kirurgiske
inngrepene. En systematisk litteratur-, og metaanalyse av randomiserte
kontrollerte studier (RCT) på TENS og smertelindring etter thorakalkirurgi ble
utført av Sbruzzi et al. (2012) [i]. Forskerne vurderte over 2000 manuskripter, inklusiv 11 studier som møtte
inklusjonskriteriene for thorakotomi og sternotomi.

Sbruzzi et al. finner at for thorakotomi med at bruk av TENS
sammen med medikamentell analgetika ga signifikant bedre smertelindring enn
bruk av placebo TENS og medikamentell analgetika (visual analogue scale (VAS)
-1,29, 95% konfidensintervall (KI) -1,94 til 0,65). For sternotomi reduserte
bruk av TENS med medikamentelle analgetika også smertene signifikant
sammenliknet med placebo TENS og medikamentelle analgetika (VAS -1,33, 95% KI
-1,89 til -0,77), og sammenliknet med medikamentelle analgetika alene (VAS
-1,23, 95% KI: -1,79 til -0,67).

Forfatterne konkluderer med at TENS sammen med
medikamentelle analgetika gir økt smertelindring sammenliknet med placebo TENS
hos postoperative thorakotomerte eller sternotomerte pasienter. Ved sternotomi
gir TENS også mer effektiv smertelindring sammenliknet med medikamentelle
analgetika alene, men har ikke signifikant effekt på lungefunksjonen. Videre
skriver forfatterne at TENS kan anbefales som tilleggsbehandling for
smertelindring ved thorakalkirurgi.

Bruk av TENS
post-thorakotomi reduserer bruk av opioide og ikke opioide smertestillende
sammenliknet med placebo-TENS (Fiorelli et al. 2012).

I en annen studie fra 2012 av postoperative smerter hos
thorakotomerte [ii] med 50 pasienter ble det funnet lavere bruk av morfin hos TENS-gruppen
sammenliknet med placebo TENS (p=0,004). I TENS gruppen sammenliknet med
placebo TENS-gruppen var det også en signifikant reduksjon av ikke-opioid
medikamentell bruk (p=0,0002). Forfatterne i denne studien konkluderer med at
TENS er en verdifull modalitet for å lette smertene hos post thorakotomerte
pasienter fordi det gir reduksjon i cytokinproduksjon og bruk av medikamentelle
analgetika. I tillegg fant de i denne studien en positiv effekt på
lungefunksjon.

STØRRE RYGGOPERASJONER

Bruk av TENS etter ryggkirurgi reduserte bruken av pasientstyrt
analgetika, og dermed også medikamentrelaterte bivirkninger (Kara et al.,
2011).

I en randomisert studie
fra 2011 undersøkte forskere bruk av TENS for postoperativ smertelindring ved
større ryggoperasjoner.[iii] Studien bestod av totalt 54 pasienter som enten mottok TENS + pasientstyrte
smertestillende medikamenter eller kun pasientstyrte smertestillende
medikamenter. Forskerne fant at gruppen som mottok TENS behandling hadde
signifikant lavere smertenivåer første og andre dag postoperativt (p<0,05).
TENS gruppen brukte og mindre smertestillende medikamenter, og hadde derfor
færre bivirkninger. Forskerne konkluderte med at TENS var en effektiv
smertestillende behandling, og reduserte bruk av smertestillende medikamenter. TENS
reduserte også aktivitetsrelatert smerte.

En annen
studie på ryggkirurgi [iv] fant at den postoperative
fatiguen var mindre kraftig hos pasienter som ble behandlet med TENS fremfor
opioider etter større ryggkirurgi.

KORONAR og HJERTEKIRURGI

I en randomisert kontrollert studie bestående av 20 pasienter som undergikk
CABG-operasjon ga TENS effektiv smertelindring, og økt respiratorisk volum
(Lima et al., 2011).

I studien [v] 20 pasienter ble delt i to
grupper: i den ene gruppen ble aktiv TENS-behandling gitt i 30 minutter, tre
ganger daglig. Den andre gruppen var en kontroll gruppe som ikke mottok TENS.
Den gjennomsnittlige VAS-scoren før/etter behandling var 7,0/1,0 for
TENS-gruppen og 7,0/8,0 for kontrollgruppen. Muskelstyrken på innpust og utpust
var også bedre i TENS-gruppen enn i kontrollgruppen:

Forskerne konkluderte med at TENS viste
en signifikant og effektiv smertelindring, samt økt respiratorisk muskelstyrke
første dag etter CABG.

KOLONOSKOPI

En randomisert studie på 40 friske
personer testet TENS som smertelindring under barostatisk indusert rektal
distensjon.[vi] Resultatene viste at
sammenliknet med placebogruppen så tålte flere deltakere i TENS-gruppen høyere
distensjonstrykk (>40 mmHg): 65% i TENS-gruppen mot 25% i placebogruppen
(p=0,02). Plasmanivåene av beta-endorfin i TENS-gruppen var signifikant høyere
i placebogruppen ved distensjonstrykk på 24 mmHg (1,31 +/- 0,40 ng/mL mot 1,04
+/- 0,43 ng/mL. P=0,003).

Forskerne konkluderte med at TENS
reduserte rektalt ubehag under barostat-indusert rektal distensjon, og dette
samsvarte med en økning i beta-endorfinnivå.

En høykvalitets dobbelblindet, randomisert og placebokontrollert
studie fant at TENS var signifikant mer effektiv enn placebo-TENS på å redusere
smerte under kolonoskopi uten narkose (Amer-Cuenca et al., 2011)

Totalt 90
pasienter ble delt inn i tre grupper:

1)     
En kontrollgruppe
(n=30)

2)     
Aktiv
TENS-behandling (n=30)

3)     
Placebo-TENS (n=30)

Forskerne
bemerket at i løpet av prosedyren hadde den aktive TENS-gruppen en VAS-score
som var ≥50% sammenliknet med placebo-TENS-gruppen (p=0,001), og
kontrollgruppen (p<0,001). På Likert-skalaen var det også en signifikant
reduksjon i smerte-scoren i den aktive TENS-gruppen sammenliknet med
placebo-TENS og kontrollgruppen (p=0,009). Det ble ikke funnet signifikante
forskejller mellom gruppene på følelelsen av oppblåsthet under prosedyren.
Forskerne konkluderte med at TENS kan brukes som smertestillende behandling hos
kolonoskopipasienter som ikke er i narkose.

CHOLECYSTEKTOMI

I en klinisk randomisert studie på TENS som lindring for
smerte, kvalme og oppkast hos 42 pasienter som gjennomgikk laparoskopisk
cholecystektomi (fjerning av galleblæren) ble det funnet en relativ risiko (RR)
for kvalme og/eller oppkast som var 2,17 ganger høyere for pasienter i
placebogruppen sammenliknet med TENS-gruppen. TENS ga signifikant redusert
postoperativ smerte sammenliknet med placebo (p < 0,016).[vii]

Forfatterne konkluderte med at TENS ga signifikant
smertelindring, og mindre plager med kvalme og oppkast hos pasienter som
gjennomgikk laparoskopisk cholecystektomi.

En annen randomisert studie på 96 pasienter som undergikk
laparoskoptisk cholecystektomi bekreftet disse funnene. Forfatterne av denne
studien fant at forekomsten av kvalme og oppkast, mengden antiemetika
(kvalmestillende medisiner), og forekomsten av alvorlig kvalme alle var lavere
i TENS-gruppen sammenliknet med placebo-TENS gruppen (p<0,05). 24 timer
etter operasjon var smertescoren betydelig lavere i TENS-gruppen sammenliknet
med placebo-TENS gruppen (p<0,01).[viii]

KOLPOSKOPI

En systematisk Cochrane review på
smertelindringsalternativene under kolposkopi (eksisjon eller ablasjon) for behandling
av CIN (cervikal intraepitelieal neoplasi eller lesjoner som er forstadier for
kreft) fant kun én studie utført på TENS sammenliknet med lokalanestesi utført
ac Crompton et al. i 1992.- Denne studien fant ikke signifikante forskjeller
mellom TENS og injeksjon av lokalanastesi på rapportert smerte. Dette kan tyde
på at TENS hos enkelte kan være et medikamentfritt alternativ til
smertelindring.

ENDOMETRIELL BIOPSI

I en prospektiv studie av Yilmazer et al. (2012) ble 65
kvinner som undergikk endometriell biopsi randomisert til én gruppe som mottok
NSAID (naproxen 550 mg) + TENS, og én gruppe som mottok naproxen 550 mg +
placebo-TENS.[ix] Smerte-score (VAS) før innsetting av spekulum, når cervix klypes og umiddelbart
etter biopsi var ikke signifikant ulik i gruppene. Etter prosedyren var det
signifikant lavere gjennomsnittlig VAS-score i gruppen som mottok TENS sammenliknet
med placebo-gruppen (p<0,0001). Forskerne konkluderte med at TENS ser ut til
å redusere smertene først etter prosedyren er gjennomgått, og er en enkel,
billig, trygg og effektiv metode for smertelindring.

TRAUMEMOTTAK/PREHOSPITALT

Det finnes en systematisk litteraturstudie som undersøkte
effektiviteten og tryggheten av TENS administrert av ambulansepersonell i
prehospital setting mot akutt smerte.[x] I litteraturstuiden ble kun RCT som sammenliknet TENS med placebo-TENS i
prehospital setting inkludert. Fire studier møtte kravene for inklusjon. Alle
fire studiene var høykvalitets prospektive kliniske studier.

Metaanalysen viste en statistisk signifikant reduksjon i
smertegraden for pasienter med moderat til alvorlig akutt smerte. Etter
behandling var også gjennomsnitts smerte-scorene signifikant lavere hos
pasientene som mottok TENS sammenliknet med de som mottok placebo-TENS (33 mm
VAS (95% KI 21-44); p<0,0001). TENS reduserte også effektiv akutt angst som
oppstår sekundært til akutt smerte. Det ble ikke funnet noen
risiko/faremomenter med å bruke TENS i prehospital setting.

Forskerne konkluderte med at TENS administrert av
helsepersonell i prehospital setting til pasienter med akutt smerte ga effektiv
smertelindring, og burde vurderes som en modalitet i akutte settinger hvor det
er begrenset tilgang på medikamentell smertelindring.