Elektrostimulering i behandling av urininkontinens hos menn
Hvorfor er det så lite forskning på inkontinens hos menn?
Dessverre er konservativ
behandling av stressinkontinens hos menn lite prioritert både når det gjelder
behandling og forskning. Litteraturen er, sjeldent nok, dominert av forskning
på kvinner. Det er flere og sammensatte årsaker til dette. Noe skyldes nok at prevalensen
av stressinkontinens er langt høyere hos kvinner (25%[i]
mot >10% hos menn[ii]).
Det er en gjennomgående utfordring at det er lite forskning på konservative
behandlingstiltak i behandlingen av inkontinens hos menn, og at studiene bruker
ulike parametere og protokoller. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne
resultater, og utfordrende å trekke konklusjoner. Fravær av bevis for effekt er
imidlertid ikke bevis for fravær av effekt.
Stressinkontinens
I tillegg er det store
forskjeller i aldersfordeling på populasjonene. Stressinkontinens hos kvinner
rammer i større grad kvinner i fertil alder i forbindelse med fødselssekveler,
hos menn hovedsakelig radikalprostatektomerte. Medianalder ved
diagnosetidspunktet for prostatakreft er 79 år, og stressinkontinens som følge
av radikalprostatektomi rammer dermed hovedsakelig eldre menn. I tillegg finnes
det litteratur som tyder på at menn med inkontinens i mindre grad oppsøker lege[iii]
[iv],
og at menns livskvalitet og emosjonelle velvære er mer negativt påvirket av
inkontinens enn hos kvinner.[v]
I 2018 ble 1780 menn
radikalprostatektomerte i Norge i følge tall fra Årsrapporten for
prostatakreft.[vi] Før første gang omtaler rapporten også
egenrapporterte mål for urininkontinens og seksualfunksjon. Av tallene for
urininkontinens ser vi at pasientene som er radikalprostatektomerte scorer langt
dårligere enn preoperativt, og sammenliknet med pasienter på aktiv overvåking. Dette
understreker behovet for et godt behandlingstilbud til denne pasientgruppen.
I følge European Association of
Urology (EAU) Guidelines[vii]
så bør man tilby bekkenbunnstrening hos menn som har undergått radikal
prostatektomi. Programmet skal være så intensivt som mulig. [viii]
I følge en Cochrane review fra 2015 så vil kombinasjon med elektrostimulering
og biofeedback gir raskere effekt av bekkenbunnstrening, men denne effekten
jevner seg ut med bekkenbunnstrening uten el.stim./bio etter 6-12 måneder.[ix]
Det finnes også en RCT som viser effekt av bekkenbunnstrening hos
radikalprostatektomerte med urininkontinens minst ett år etter operasjon som
ikke tidligere har forsøkt bekkenbunnstrening.[x]
I følge samme guidelines er det
motstridende bevis for hvorvidt biofeedback og elektrostimulering gir en
tilleggsverdi i bekkenbunnstrening. Dette skyldes at det er for få randomiserte
studier. [xi]
For å få god effekt av
bekkenbunnstrening er det viktig å ha riktig teknikk. Ca. 30% av kvinnelige
pasienter kniper ikke riktig med kun verbale instruksjoner.[xii]Elektrostimulering
og biofeedback er nyttige verktøy når pasienten skal lære riktig knipeteknikk.
Det er ikke gjort liknende studier på menn, men det er ikke unaturlig å anta at
også en betydelig andel menn trenger mer enn verbale instruksjoner for å lære
riktig teknikk.
Urgencyinkontinens og overaktiv blære
For OAB er prevalensen hos menn
ca. 10 %, mot 20-30% hos kvinner. Også her sees det ulikheter i aldersfordeling
mellom kjønnene; prevalensen er høyest hos kvinner >60 år, og menn <60
år. [xiii]
Elektrostimulering i behandlingen av overaktiv blære i form av transkutan
stimulering av posteriore tibialisnerve har de senere årene blitt en anerkjent
behandlingsform for behandling av OAB og urgency inkontinens (UI) hos kvinner.
Bl.a. viser en større Cochrane review fra 2016 bedre resultater for
tibialisstimulering enn for medikamentell behandling. [xiv]
Innervasjonen av blæren er lik
hos menn og kvinner, og det antas derfor i Up To Date[xv]
også menn har effekt av denne behandlingsformen. Hos menn er
blandingsinkontinens (både stress og urge-inkontinens) mest vanligii,
og dette aspektet må tas med i vurdering av behandlingsvalg hos menn. Hos menn
er det også viktig å utrede mulig blæreobstruksjon som årsak til symptomer på
overaktiv blære (OAB).
Oppsummering:
·
Menn med urininkontinens er mindre flinke enn
kvinner til å oppsøke lege, og har kanskje enda mer nedsatt livskvalitet enn
kvinner med inkontinens. Det er derfor viktig med et godt behandlingstilbud også
til menn med inkontinens.
·
De fleste menn med urininkontinens har en
blandingsinkontinens, og dermed kan både tibialisstimulering,
elektrostimulering og biofeedback være aktuelle behandlingstiltak til denne
gruppen.
·
Det er viktig å utelukke obstruksjon som årsak
til symptomer på OAB hos menn.
·
Menn med stressinkontinens etter
radikalprostatektomi kan ha en helsegevinst i form av at de raskere blir
kontinente ved bruk av elektrostimulering og biofeedback som ledd i
bekkenbunnstrening, enn med bekkenbunnstrening uten elektrostimulering og
biofeedback.
·
Innerveringen av blæren er lik hos menn og
kvinner, og de positive effektene som er observert for tibialisstimulering hos
kvinner eller blandede grupper antas derfor også å gjelde menn.
Tilleggsinfo:
Fra Best Practice Guidelines: https://www.uptodate.com/contents/urinary-incontinence-in-men#H4143986408
Her ser vi at menn med
stressinkontinens anbefales bekkenbunnstrening på lik linje med kvinner. Det
gjøres ikke forskjell på bekkenbunnstrening for kvinner og menn.
REFERANSER:
[i] Hannestad YS et al., «A
community-based epidemiological survey of female urinary incontinence: the
Norwegian EPICONT study. Epidemiology of Incontinence in the County of
Nord-Trondelag» J Clin Epidemiol 2000; 53(11):1150-1157.
[ii] Nitti VW, «The prevalence of
urinary incontinence» Rev Urol 2001; 3(Suppl1): S2-S6
[iii] Tennstedt SL et al., «The
effects of severity of urine leakage on quality of life in Hispanic, white and
black men and women: the Boston community health survey» Urology 2010;75(1):27
[iv] Harris SS et al., «Care seeking and
treatment for urinary incontinence in a diverse population» J Urol 2007;177(2):680
[v] Lagro-Janssen TA, et al.,
«Greater emotional and social effect of urinary incontinence in men than in
women», J Am Geriatr Soc 2008;56(9):1779
[vi]
Nettside. Sist besøkt 24.10.19. Årsapport 2018 prostatakreft. Tilgjengelig fra:
https://www.kreftregisteret.no/globalassets/publikasjoner-og-rapporter/arsrapporter/publisert-2019/arsrapport-2018-prostatakreft.pdf
[vii]
Nettside. Sist besøkt 24.10.19. Uroweb guidelines Urinary Incontinence. Tilgjengelig
fra: https://uroweb.org/guideline/urinary-incontinence/
[viii] Campell SE et al.,
«Conservative management for postprostatectomy urinary incontinence» Cochrane
Database Syst Rev, 2012 1: CD001843
[ix] Berghmans B et al.,
«Electrical stimulation with non-implanted electrodes for urinary incontinence
in men» Cochrane Database Syst Rev, 2013: CD001202
[x] Goode,
P.S., et al., «Behavioral
therapy with or without biofeedback and pelvic floor electrical stimulation for
persistent postprostatectomy incontinence: a randomized controlled trial.» JAMA, 2011. 305: 151.
[xi] Nettside. Sist besøkt 24.10.19. «4.1.3.3.6.Summary of evidence for pelvic
floor muscle training» Tilgjengelig fra: https://uroweb.org/guideline/urinary-incontinence/
[xii] Bø, K., et al., «Knowledge about and ability to correct pelvic floor muscle exercises in
women with urinary stress incontinence. » Neurourol Urodyn, 1988. 7: p.
261-2
[xiii]
Nettside. Sist besøkt 24.10.19. Henvisning til spesialist i urologi, Norsk
urologisk forening. Tilgjengelig fra: https://beta.legeforeningen.no/contentassets/ff3e3f7b29d74d0fb3ba6a0a08bc5406/oab-2018-mai-pdf.pdf
[xiv] Stewart F et al., «Electrical
stimulation with non-implanted electrode for overactive bladder in adults.»
Cochrane Syst Rev 2016(4) 2;4
[xv]
Nettside. Sist besøkt 24.10.19. McVary, K. T. og Saini, R. (mars 2014)
Lower urinary tract symptoms in men., UpToDate. Tilgjengelig fra: http://www.uptodate.com/contents/lower-urinarytract-symptoms-in-men?source=search_result&search=oab&selectedTitle=2~100#H2
