De fleste som jobber med kvinnehelse har fulgt spent med på «Perineumstudien» som er et samarbeid mellom Akershus Universitetssykehus og Karolinska Universitetet i Stockholm. Nå er de første resultatene fra studien klare. VG publiserte 10. februar 2024 en sterk fortelling fra Judiths opplevelse med fødselsrift og mange år med lekkasjeplager.
Under her kan du lese mer om artiklene som er publisert:
Foreløpige publikasjoner fra perineumstudien:
Studien hadde som mål å vurdere klassifiseringssystemene for andregrads perineal rifter under fødsel. Forfatterne konkluderer med at jordmødre oppnår god til svært god enighet (inter-rater agreement) når de klassifiserer rifter i perineum, både ved bruk av det internasjonalt anbefalte RCOG-systemet og et mer detaljert system for andregradsrifter (underkategorier 2A, 2B og 2C). Klassifiseringssystemene var enkle å implementere i klinisk praksis og det detaljerte klassifiseringssystemet ga viktig tilleggsinformasjon om vevstraume i andregradsrifter som kan være nyttig ved fremtidig forskning på kvinners bekkenbunnshelse etter fødsel.
Occurrence and risk factors for second‐degree perineal tears: A prospective cohort study using a detailed classification system (Februar 2024)
Studien konkluderer med at kunnskap om subkategorisering av andregradsrifter (2A, 2B, 2C) er nødvendig for å forstå deres kliniske implikasjoner.
Forekomsten av den mest alvorlige kategorien, 2C-rifter (6,6 %), var relativt sjelden. Hovedfunnene var at risikoen for de mer alvorlige riftene (2B eller 2C) økte ved faktorer som mindre genital hiatus, større perineum og tidligere perinealtraume (gjentatt traume). Disse funnene bidrar til en bedre forståelse av sammenhengen mellom perineal anatomi og risikoen for mer alvorlige andregradsrifter.
Studiens hovedkonklusjon er at det ikke var statistisk signifikante forskjeller i bekkenbunnsymptomer basert på alvorlighetsgraden av andregradsrifter (subkategoriene 2A, 2B eller 2C).
Imidlertid fant studien at bekkenbunnsymptomene forble signifikant høyere 12 måneder etter fødsel sammenlignet med symptomnivået under graviditeten for alle riftkategorier, både for førstegangsfødende og flergangsfødende. Dette indikerer et behov for bedre forståelse av årsakene til bekkenbunnsymptomer etter fødsel. Ved 12 måneder post-partum rapporterte én av fire flergangsfødende og én av seks førstegangsfødende at genitalt ubehag påvirket deres livskvalitet.
Prevalence and Risk Factors for Vaginal Flatus From Mid-Pregnancy to 12 Months Postpartum: A longitudinal Cohort (Oktober 2025)
Studiens hovedkonklusjon er at tidligere vaginale fødsler og forskjeller i bekkenbunnsanatomien påvirker sannsynligheten for plagsom vaginal flatus i løpet av det første året etter fødsel.
De uavhengige risikofaktorene for plagsom flatus 12 måneder etter fødsel var:
Forekomsten av plagsom vaginal flatus i studien var generelt lav, men den var høyere hos kvinner med tidligere vaginale fødsler sammenlignet med førstegangsfødende.
The severity of second-degree perineal tears and perineal pain during three months postpartum: A prospective cohort study – (April 2024)
Studiens hovedkonklusjon er at subkategoriseringen av andregradsrifter (2A, 2B, 2C) avslørte at det er forskjeller i smerter etter fødselen avhengig av riftens alvorlighetsgrad.
Kvinner med 2C-rifter (den mest alvorlige underkategorien av andregradsrifter) rapporterte statistisk signifikant høyere smertescore og mer hyppig bruk av smertestillende medisiner sammenlignet med kvinner med mindre alvorlige rifter (2A og 2B) i løpet av de første tre månedene etter fødsel.
Dette funnet indikerer at kvinner med 2C-rifter kan trenge sammenlignbar oppmerksomhet og smertebehandling som kvinner med tredje- og fjerdegradsrifter. Selv om ammehyppigheten ikke var statistisk forskjellig mellom gruppene, økte andelen kvinner som rapporterte vanskeligheter med å finne en optimal ammestilling på grunn av smerte med alvorlighetsgraden av riften.
Studien undersøkte om alvorlighetsgraden av andregradsskader i perineum påvirker forekomsten av dyspareuni tre og tolv måneder etter fødsel. Kvinner med de mest omfattende andregradsskadene (2C) rapporterte høyest forekomst av dyspareuni, men når det ble justert for andre faktorer, var forskjellene ikke lenger statistisk signifikante. Dyspareuni økte fra svangerskapet til ett år etter fødsel i alle grupper, noe som tyder på at smerter ved samleie påvirkes av flere forhold enn selve riften. Studien konkluderer med at alvorlighetsgraden av andregradsskader ikke er uavhengig assosiert med dyspareuni postpartum.
Perineal Body Anatomy in Primiparas Assessed by Three-dimensional Endovaginal and Endoanal Ultrasound: A Reliability Study (Oktober 2025)
I denne studien ble førstegangsfødende kvinner undersøkt ett år etter fødsel med to typer 3D-ultralyd. Forskerne så både på om musklene som møtes i perinealkroppen hadde avvik, og på størrelsen av selve vevet. For å vurdere hvor stabile og konsistente vurderingene var, ble både intra‑rater reliabilitet (hvor likt samme person vurderer det samme flere ganger) og inter‑rater reliabilitet (hvor likt ulike personer vurderer det samme) analysert.
Resultatene viste høy reliabilitet på begge nivåer. Det betyr at både vurdering av muskelavvik og målinger av perinealkroppen gir svært stabile resultater, uavhengig av hvem som analyserer bildene eller når vurderingen gjøres. Begge ultralydmetodene fremstår derfor som trygge og pålitelige verktøy for å undersøke perinealkroppen etter fødsel.
I denne studien ønsket forskerne å finne ut om førstegangsfødende kvinner som hadde avvik i musklene som møtes i perinealkroppen, oftere rapporterte slike plager ett år etter fødsel.
Nesten 400 kvinner ble undersøkt med avansert 3D-ultralyd ett år etter fødsel. Bildene ble analysert uten at de som undersøkte visste noe om kvinnenes symptomer. Samtidig rapporterte kvinnene selv om plager ved hjelp av et spørreskjema som måler symptomer på et “svakt” eller “mangelfullt” perineum.
Kvinner som hadde ultralydpåviste muskelavvik i perinealkroppen, rapporterte oftere symptomer. De hadde høyere skår på symptomskjemaet, og de hadde mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å ha betydelige plager sammenlignet med kvinner uten slike avvik. Konklusjonen deres er at ultralydavvik i perinealkroppen ett år etter fødsel kan henge sammen med økte symptomer på et mangelfullt perineum hos førstegangsfødende kvinner.
Publisert
