Barn kan på lik linje som voksne også rammes av inkontinens. Både urininkontinens og fekal inkontinens sees hos barn og det kan være flere årsaker til at det oppstår.
Fekal inkontinens:
De fleste barn blir mer bevisst på sensoriske reflekser fra endetarmen rundt 2 års alderen, og er «renslige» for avføring innen 3 års alderen. Fekal inkontinens (FI) forekommer hos rundt 5 % av 4-åringer og rundt 1 % er plaget ved skolestart. Det er vanligere forekomst blant gutter enn jenter og det foreligger som oftest en underliggende årsak til FI.
FI kan deles inn i tre grupper:
Urin inkontinens (LUTS):
Urininkontinens blir ofte omtalt som LUTS (Lower urinary tract symptoms) Dette kan sees noe hyppigere enn FI og så mange som 10 % av skolebarn opplever vannlatingsforstyrrelser. I tabellen kan man se en oversikt over forskjellige definisjoner på inkontinens hos barn (Lie et.al., 2020).
Den vanligste årsaken til LUTS er funksjonelle forhold, og det er langt sjeldnere forårsaket av nevrologiske eller anatomiske misdannelser.
Behandling
Barna bør alltid utredes for underliggende årsaker og evt. følges opp i spesialisthelsetjenesten. Standard behandling ved inkontinens innebærer blant annet pasientinformasjon med tips og råd, kartlegging av drikkevaner og matvaner gjerne med oversikt over avføringskonsistens, samt uroterapi for de med LUTS.
For noen fungerer ikke denne behandlingen, og her ser man at nevromodulering kan være et alternativ.
Det har de siste årene kommet mange studier som ser på effekten av nevromodulering ved disse tilstandene, og vi har prøvd å gjøre et dypdykk i litteraturen. Det vi presenterer her er kun et lite utdrag av alt som finnes, og det kommer stadig ny forskning.
Behandling ved nevromodulering (tibialisstimulering):
Tibialisstimulering er en kjent behandlingsform for urininkontinens hos voksne, og er også brukt ifm. fekal inkontinens. Det er en non-invasiv behandlingsform som pasienten kan gjøre i sitt eget hjem, og krever ikke store ressurser.
Tibialisstimulering kan gjennomføres ved å plassere hudelektroder langs den bakre tibialisnerven for å stimulere S3-roten. Det er måten nervene forgrener seg på som gjør det mulig å påvirke det autonome samspillet i bekkenbunnen ved å stimulere nerven fra foten. Teorien bak behandlingen er at ved å gjøre elektrostimulering av nervene påvirker man balansen mellom den parasympatiske og sympatiske nerveaktiviteten.
En systematisk oversikt av Iacona et.al fra 2019 så blant annet på nevromodulering for forstoppelse og fekal inkontinens hos barn. Den konkluderte med at nevromodulering er et lovende verktøy i behandlingen av forstoppelse eller fekal inkontines som virker resistent mot medisinsk behandling hos barn. De non-invasive teknikkene, heriblant tibialisstimulering ved bruk av hudelektroder, gir gode resultater uten komplikasjoner (Iacona, Ramage and Malakounides, 2019).
Det er også gjort flere studier på effekten av tibialisstimulering ved bruk av hudelektroder.
En studie av Tugtepe et.al (2015) viste til 70 % responsrate ved bruk av transkutan elektrostimulering og konkluderte med at TENS på S3-dermatomet var et lovende behandlingsalternativ for barn med urininkontinens som var resistent mot standard behandling.
En annen studie fra 2020 av Cui et.al. så på 8 forskjellige RCTer som undersøkte effekten av TENS for behandling av barn med overaktiv blære. Her fant de at barna hadde tydelig nedgang i lekkasjetilfeller og hyppighet av toalettbesøk sammenlignet med kontrollgruppene. Samtidig ble det også sett på smerte og ubehag og det var ingen forskjell mellom kontrollgruppen og intervensjonsgruppen. Dette kan tyde på at barna ikke opplevde behandlingen som ubehagelig.
En nyere RCT av Abdelghany et.al (2024) sammenlignet tibialisstimulering og desmopressin i behandlingen av barn med mono-symptomatisk nocturnal enurese (NE). Begge gruppene hadde signifikante forbedringer når det kom til hyppigheten av NE, og begge gruppene opplevde tilfeller av tilbakefall 1 måned etter at behandling ble avsluttet. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene og forskerne konkluderte med at begge behandlingsalternativene er aktuelle for barn med primær mono symptomatisk nocturnal enurese, men vedlikeholdsbehandling kan være aktuelt.
I 2024 så Lombardo og Alpert på tredjelinjebehandling for non-nevrogen blæredysfunksjon hos barn. De så på følgende behandlingstiltak: Botox, tibialisstimulering (PTNS) og sakral nevromodulering. Botox er et trygt og effektivt tiltak for å redusere detrusorkontraktilitet og forbedre blærekapasiteten, men har en tidsbegrensning som gjør at det vil være nødvendig med gjentatte injeksjoner for å opprettholde ønsket effekt over tid. Dette innebærer også en ulempe da det krever gjentatte anestesier for re-behandling.
SNM viste størst effekt av de tre behandlingsalternativene, men medfører større risiko da man må endre posisjonering av implantatet etter hvert som barnet vokser og ved behov for utskifting av batteri.
Tibialisstimulering viste også til mindre vannlatingsvolum og noen pasienter ble kurert, men forskerne påpeker tibialisstimulering er noe mer tidkrevende enn de andre behandlingstiltakene.
OBS: Dersom man ikke finner en underliggende årsak til plagene bør man også se på psykososiale forhold eller atferdsmessige avvik.
Enkoprese og «soiling» ble i 2004 byttet ut med fekal inkontinens (FI)
Kilder:
5.23 Fekal inkontinens. (u.å.). Helsebiblioteket. Hentet 12. mars 2025 fra https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/5.mage-tarm-lever-og-ernaering/5.23-enkoprese
10.12 Urininkontinens og funksjonelle blæreforstyrrelser. (u.å.). Helsebiblioteket. Hentet 12. mars 2025 fra https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/10.nyre-urinveier-og-kjonnsorganer/10.12-urininkontinens-og-funksjonelle-blaereforstyrrelser
Abdelghany, M., Amar, M. S., Shoukry, A. I., Morsi, H. & Mohamed, H. I. (2024). Posterior tibial nerve stimulation versus desmopressin in treating children with primary mono-symptomatic nocturnal enuresis. A randomized clinical trial. Arab Journal of Urology, 22(4), 268–273. https://doi.org/10.1080/20905998.2024.2373404
Aden, P., Gjerstad, A. C., Skari, H., Lie, A. & Bjerre, A. (2020). Nevrogene blæreforstyrrelser hos barn. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://doi.org/10.4045/tidsskr.18.0347
Ahadi, T., Noori, I., Khalifeh Soltani, S., Ghaboosi, P. & Raissi, G. R. (2024). Efficacy of Percutaneous vs Transcutaneous Posterior Tibial Nerve Stimulation in Overactive Bladder Syndrome: A Randomized Clinical Trial. Basic and Clinical Neuroscience, 15(4), 499–508. https://doi.org/10.32598/bcn.2023.4896.1
Howe, A. S., Vasudevan, V., Giramonti, K., Gitlin, J. S., Fine, R. G. & Palmer, L. S. (2022). Transcutaneous electrical nerve stimulation for at-home treatment of nocturnal enuresis in children: Determining optimal pad placement. Continence (Amsterdam), 4, 100519-. https://doi.org/10.1016/j.cont.2022.100519
Jafarov, R., Ceyhan, E., Kahraman, O., Ceylan, T., Dikmen, Z. G., Tekgul, S. & Dogan, H. S. (2021). Efficacy of transcutaneous posterior tibial nerve stimulation in children with functional voiding disorders. Neurourology and Urodynamics, 40(1), 404–411. https://doi.org/10.1002/nau.24575
Lie, A., Gjerstad, A. C., Fossum, V., Teigen, C., Skari, H., Aden, P. & Bjerre, A. (2020). Vannlatingsforstyrrelser hos barn – en praktisk tilnærming. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://doi.org/10.4045/tidsskr.18.0565
Lombardo, A. M. & Alpert, S. A. (2024). Third-Line Therapeutic Interventions for Non-Neurogenic Bladder Dysfunction in Children. Current Urology Reports, 25(12), 331–338. https://doi.org/10.1007/s11934-024-01227-3
Tong, C. M. C. & Kitchens, D. M. (2023). Neuromodulation for Treatment of Refractory Non-neurogenic Lower Urinary Tract Symptoms in Children: An Overview. Current Bladder Dysfunction Reports, 18(1), 59–63. https://doi.org/10.1007/s11884-022-00679-y
Publisert
