I denne randomiserte, og dobbelblindede studien ble 78 deltakere randomisert i to grupper:

Gruppe 1: 15 minutter med 100 Hz frekvens, en pulsvarighet på 50 µs, og en på:av-tid på 20:10 sekunder (første program), etterfulgt av 15 minutter med 5 Hz frekvens, en pulsvarighet på 100 µs, og en på:av-tid på 20:10 sekunder (andre program).

Gruppe 2: 15 minutter med 60 Hz frekvens, en pulsvarighet på 50 µs, og en på:av-tid på 20:10 sekunder (første program), etterfulgt av 15 minutter med 5 Hz frekvens, en pulsvarighet på 200 µs, og en på:av-tid på 20:10 sekunder (andre program).

Begge gruppene fikk behandling i 120 dager, og totalt ca. 47 økter med behandling i perioden. Store deler av behandlingen foregikk som hjemmebehandling.

Innen dag 120 var det en reduksjon på 38,2 % i svie/smerte og 52,1 % i dyspareuni (VAS-skår) i gruppe 1, sammenlignet med 21,3 % (p = 0,003) og 23,1 % (p = 0,01) i gruppe 2. FSFI-, V-Q- og muskelstyrkemålinger viste også forbedringer, men disse var ikke statistisk signifikante.

Deltakerene som fikk best resultater hadde altså høyest frekvens. Dette stemmer godt med «portvokterteorien» for smertelindring som handler om at man hemmer signaloverføringen på ryggmargsnivå. Korte pulsbredder bidrar også til at stimuleringen oppleves som behagelig.

Du kan lese hele studien her:
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10443369/#sec2-medsci-11-00048