Sist oppdatert 30.08.24
Analfissurer er små sprekker eller rifter i slimhinnen som omgir anus, noe som kan forårsake betydelige smerter, spesielt under avføring. Tilstanden er vanlig og kan ramme mennesker i alle aldre, men er særlig hyppig blant unge voksne og eldre. Symptomene inkluderer skarpe smerter under og etter avføring, blødning (ofte små mengder blod som vises på toalettpapiret), samt kløe og irritasjon rundt anus.
Analfissurer oppstår ofte på grunn av traumer til analkanalen, som kan være et resultat av forstoppelse, harde avføringer, eller gjentatte episoder med diaré. Sirkulasjonsforstyrrelser i området, infeksjoner, og betennelsestilstander som Crohns sykdom kan også øke risikoen for å utvikle analfissurer.
Behandlingen av analfissurer starter vanligvis med konservative tiltak som kostholdsendringer (økt fiberinntak for å mykgjøre avføringen), varme bad (for å lindre smerte og fremme heling), og bruk av lokalbedøvende eller betennelsesdempende salver. I tilfeller hvor konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig lindring, kan kirurgiske inngrep som lateral sphincterotomi vurderes. Dette inngrepet reduserer trykket i analkanalen og fremmer heling av fissuren.
Tibialisstimulering er en lite invasiv behandlingsmetode som brukes til å behandle visse typer funksjonelle lidelser i bekkenbunnen, som overaktiv blære og anal inkontinens. Behandlingen involverer stimulering av tibialisnerven, som ligger i leggen, ved hjelp av en tynn nål som plasseres under huden. Stimuleringen sendes deretter via tibialisnerven opp til sakralnervene, som kontrollerer blæren og tarmen. Tibialisstimulering kan gjøres transkutant (med hudelektroder) eller perkutant (med nåler). Det er mer forskning på perkutan tibialisstimulering når det gjelder gastrologiske problemstillinger, herunder behandling av analfissurer.
For personer med analfissurer kan PTNS være nyttig, spesielt når tilstanden er assosiert med økt analt trykk eller vedvarende smerte som ikke responderer på konvensjonelle behandlinger. PTNS kan bidra til å redusere analt trykk og forbedre blodstrømmen til området, noe som kan lette smertene og fremme heling av fissuren. I tillegg kan det hjelpe med å redusere symptomer på samtidig fecal inkontinens, som noen ganger kan forekomme hos pasienter med kroniske analfissurer.
Behandlingen med PTNS er vanligvis godt tolerert, og de fleste pasienter rapporterer minimale bivirkninger. En typisk behandlingsserie kan innebære ukentlige økter over en periode på 10 til 12 uker, med vedlikeholdsbehandlinger etter behov.
10 pasienter med symptomer i over 6 måneder ble inkludert i denne studien. Pasientene fikk sittebad, diltiazemsalve og mer fiberrik kost. I tillegg ble de behandlet med PTNS. 6 av pasientene hadde tilhelet fissur etter 10 dagers behandling. 2 av pasientene som ikke fikk tilheling etter første runde med PTNS fikk en ny behandlingsrunde på 10 dager og 1 av pasientene fikk da tilheling av analfissuren.
73 pasienter ble randomisert til PTNS eller lateral intern sfinkterektomi (LIS). PTNS ble gitt 3 ganger per uke i 4 uker. Av de 36 PTNS pasientene var 75 % bedre etter 1 måned, mens for LIS var 100 % bedre etter 1 måned. Tilbakefall etter 1 år var høyere i gruppen som mottok PTNS.
6 pasienter mottok konservativ og kirurgisk behandling. PTNS ble gitt 30 min. 1 gang i uken i 12 uker. Alle pasientene tilhelte etter 12 uker, og 3 av pasientene hadde residiv etter 6 måneder.
40 pasienter ble randomisert i denne studien som sammenliknet PTNS med perianal påsmøring av glyceryltrinitratsalve. Salven ble påsmurt 2 ganger daglig i 8 uker, mens PTNS ble gitt i 30 min. 2 dager i uken i 8 uker. I glyceryltrinitratgruppen avsluttet 15 % av pasientene behandlingen pga. sterk hodepine. Ingen bivirkninger ble rapportert i PTNS-gruppen. Etter 8 uker behandling var tilhelingen 87,5 % i PTNS-gruppen mot 65 % i glycerylnitratgruppen (p=0,018).
9 pasienter mottok PTNS for å behandle analfissurer. Pasientene ble behandlet i 30 min. hver dag i 10 dager. Alle pasientene hadde prøvd konvensjonell behandling uten å lykkes før de ble inkludert i studien. Pasientene ble fulgt opp 3 måneder og deretter årlig i 3 år etter behandlingen. Etter 3 år hadde 5 av 9 pasienter fremdeles ikke fått tilbakefall. Ingen av pasientene hadde blødninger, og de fleste var blitt helt smertefrie. Smertene var også blitt bedre i løpet av behandlingsperioden.
Analfissurer er en smertefull tilstand som kan ha stor innvirkning på livskvaliteten. Perkutan tibialisstimulering (PTNS) kan være et verdifullt alternativ for pasienter med vedvarende symptomer eller samtidig funksjonelle lidelser i bekkenbunnen. PTNS er særlig aktuelt som behandlingsintervensjon hos pasienter som ikke er kandidater for kirurgi, og gir rask smertelindring og tilheling uten rapporterte bivirkninger eller komplikasjoner.
Publisert
