En retrospektiv amerikansk studie publisert i nov. 2021 (Zeno et al.) undersøkte effekten av tibialisstimulering hos 356 kvinner, hvorav 96 hadde diabetes mellitus. De fant ingen signifikante forskjeller i effekten av tibialisstimulering mellom gruppen med og uten diabetes. Heller ikke variablene som langtidsblodsukker (hemoglobin A1c), sekveler eller komorbiditet påvirket effekten av tibialisstimulering. Forskerne konkluderer med at tibialisstimulering er like effektivt hos kvinner med diabetes som kvinner uten.

I studien ble det brukt perkutan tibialisstimulering, det vil si stimulering med nåler fremfor hudelektroder (transkutan). I Norge er det vanligere å bruke hudelektroder av praktiske hensyn fordi pasienten da kan gjennomføre behandlingen hjemme, og man slipper faren for infeksjon i nålestikket. Det er ikke funnet noen forskjell i effekt mellom perkutan og transkutan stimulering.